Sørlandet sykehus i Kristiansand.

Torsdag klokken 15 presenterte sykehusdirektøren sitt forslag til Utviklingsplan 2030, som styret skal behandle 5. februar.

Her foreslår han overfor styret å videreutvikle en driftsmodell med tre sykehus, der sykehuset i Kristiansand gjøres til hovedsykehus. Hva sykehusene i Arendal og Flekkefjord skal inneholde, vil Olsen vente med å avgjøre til nasjonal helse— og sykehusplan foreligger fra regjeringen senere i år.

Utsettelse

I sin innstilling skriver sykehusdirektøren at en variant av driftsmodell 2, med ett hovedsykehus og to lokalsykehus, fremstår som det beste valget for langsiktig utvikling av SSHF.

— En struktur med hovedsykehus i Kristiansand og lokalsykehus i Arendal og Flekkefjord er robust i forhold til alle kriteriene, kanskje bortsett fra økonomi, skriver han.

— Selv om driftsmodell 3 (kun ett sykehus i Agder) scorer høyest på kriteriene faglig kvalitet og økonomi, kan direktøren ikke anbefale den på grunn av betydelige sårbarheter knyttet til tilgjengelighet og kriseberedskap. Fortsatt tre sykehus gir en verdifull fleksibilitet til å kunne håndtere fremtidig usikkerhet, skriver Olsen.

— Det er foreløpig usikkert om driftsmodell 2 kan være økonomisk bærekraftig dersom det skal være beredskapsordninger i lokalsykehusene. Omfanget av beredskap vil avgjøre det, skriver Olsen.

Prosjektrapporten anbefaler begrensede akuttfunksjoner i begge lokalsykehusene, men dette må utredes grundigere. Direktøren vil gjøre individuelle vurderinger av funksjoner i hvert av de tre sykehusene, og kommer tilbake til dette når nasjonal helse- og sykehusplan foreligger.

Arendal og Flekkefjord

Sykehusdirektøren mener det er større behov for sentralisering innen kirurgi enn innen indremedisin og psykisk helsevern.

— Men parallelle vakt- og beredskapsordninger og dublering av funksjoner må i størst mulig grad unngås av hensyn til både økonomisk bærekraft og faglig kvalitet, skriver han i innstillingen.

Sykehusdirektøren skriver at anbefalingene i den endelige prosjektrapporten er vesentlig endret siden høringsutkastet.

— Det er bl.a. tatt hensyn til at store pasientgrupper med indremedisinske problemstillinger kan og bør få spesialisthelsetjenester lokalt. Det samme gjelder innen psykiatri og avhengighetsbehandling. Dette mener direktøren er riktig, skriver Olsen.

Lillesand for dyrt

Sykehusdirektøren står fast på at dagens modell ikke er økonomisk bærekraftig.

— Bygging av et helt nytt sykehus på et nytt sted er heller ikke økonomisk bærekraftig på grunn av meget stort investeringsbehov. Dette alternativet har også størst gjennomføringsrisiko, skriver Olsen.

Må bygge ut i Kristiansand

Sykehusdirektøren skriver at uansett hvilket alternativ som velges, så bør et nytt psykiatribygg fortsatt ha høyeste prioritet og realiseres de nærmeste årene.

— Planlegging av kapasitetsutvidelse for intensiv- og akuttfunksjoner i Kristiansand må starte snarest. Det samme gjelder fornyelse av bygg for kvinne- og barneklinikk og arealutvidelse for laboratorier og bildediagnostikk i Kristiansand. For å sikre at kortsiktige tiltak passer inn i en langsiktig utvikling, bør det snarest gjøres en analyse av eksisterende sykehusbyggs egnethet til fremtidig bruk, skriver direktøren.

Pressemeldingen

Direktøren mener det er nødvendig med betydelige omlegginger for å utvikle et godt sykehustilbud i årene som kommer, heter det i en pressemelding som sykehuset har sendt ut.

Pressemeldingen i sin helhet lyder som følger:

— Vi står overfor store utfordringer i Sørlandet sykehus. Driften slik vi kjenner den i dag kan ikke fortsette. Langt flere og stadig eldre pasienter skal ha behandling. Vi har økende utfordringer med å rekruttere spesialister. Sørlandet sykehus skal holde tritt med medisinskfaglig utvikling og høyere krav til kvalitet. Alt dette er redegjort for, vurdert og analysert grundig i Utviklingsplan 2030. Jeg mener planen gir grunnlag for å peke ut en hovedretning for hvordan sykehuset bør endres i årene som kommer, sier direktør Jan-Roger Olsen.

Arbeidet med utviklingsplanen har pågått siden oktober 2012, da styret ba om en plan for hvordan det vil være mest hensiktsmessig å innrette virksomheten i fremtiden. Siden har fagfolk, brukere, tillitsvalgte, kommuner og politikere deltatt i ulike arbeidsgrupper og diskusjonsfora. Debatter har gått i media, og det har blitt arrangert folkemøter.

— Engasjement og uro er naturlig når vi diskuterer store endringer i full åpenhet. Fremtidens pasienter er tjent med at flest mulig kjenner til de utfordringene sykehuset har, og deltar i debatten. Vi må investere milliarder i vedlikehold og utstyr i årene som kommer. Uviklingsplan 2030 har avdekket at vi har store utfordringer med å møte behovet for behandlingsplasser i somatikken. Jeg ber derfor om at vi snarest kan sette i gang en idéfaseutredning av hvordan vi skal kunne tilby god nok behandling til alle som vil trenge det, sier direktøren.

Regjeringen legger frem sin nasjonale helse- og sykehusplan denne høsten. Etter den tid kan styret behandle en endelig og detaljert Utviklingsplan 2030, som vil være tilpasset de nasjonale føringene.

- Jeg mener en modell med tre sykehus i Agder vil kunne ta opp i seg de endringene som kommer i den nasjonale planen. Men skal vi ha økonomisk bærekraft og kunne utvikle og utvide tilbudet til befolkningen på Sørlandet, forutsetter det mest mulig samling av vakt- og beredskapsordninger, og minst mulig dublering av funksjoner, sier sykehusdirektør Jan-Roger Olsen.

Han går inn for å videreføre PCI-senteret i Arendal, i tråd med føringene fra Helse Sør-Øst. Endringene som er foreslått i tilbudet innen psykisk helse skal skje i god samhandling med kommunene, foreslår direktøren.

— Med arbeidet som er gjort med Utviklingsplan 2030 er vi et godt stykke på vei i å omstille oss til de utfordringene vi ser komme. Dette er en milepæl i videreutviklingen av et godt sykehustilbud på Sørlandet, sier Jan-Roger Olsen i pressemeldingen.