- Jeg liker grønnsaker bedre nå, før spiste jeg ikke så mye av det

— Jeg liker grønnsaker bedre nå, før spiste jeg ikke så mye av det, sier Loke Stahl i 6A.

— Og så slipper mamma å lage niste, gliser han.

Sjetteklassingene på Birkeland skole sitter samlet rundt et bord og gumler fornøyd på brødskiver med ost og skinke, leverpostei, agurk og tomat. På de pent danderte fatene bugner det av ferskt pålegg og oppkuttede grønnsaker.

- Her er det ingen svett «matpakkeost» , alt er ferskt, sunt og variert. Og alle har den samme maten, det betyr også noe. Ofte er jo sidemannens matpakke mer spennende enn ens egen, sier Alice Østrem Hoy, kontaktlærer for 6A.

Hun er strålende fornøyd med skolematprosjektet, som Birkeland skole har vært en del av i skoleåret 2014/2015. Målet for prosjektet har vært å evaluere i hvilken grad et sunt skolemåltid hver dag i ett år kan ha positive effekter på kostvaner på skolen, læringsmiljø, motivasjon for læring og vektutvikling for barn 10-12 år.

Bedre samhold i klassen

Prosjektet er ikke ferdig analysert, men funnene fra de første seks månedene sammenfaller med kontaktlærer Alices positive erfaringer: Elevene som har fått et daglig skolemåltid spiser sunnere. De spiser mer frukt, grønnsaker og fisk, sammenlignet med elevene i kontrollgruppa, som spiste sin vanlige niste.

— Vi får tilbakemeldinger fra foreldre om at barna ikke er så sultne når de kommer hjem, forteller kontaktlæreren.

— Det er spennende å se en så tydelig endring av matvanene på skolen, sier prosjektleder Frøydis N. Vik, førsteamanuensis ved fakultet for helse- og idrettsvitenskak ved Universitetet i Agder.

— Vi hadde nok forventet at elevene ville spise mer frukt og grønt når de fikk det oppkuttet og servert, men at det var en så tydelig økning i inntaket av fiskepålegg var overraskende for oss. Det er generelt vanskelig å få barn til å spise nok fisk, sier Vik.

— Det å spise samlet rundt et bord har også ført til bedre klassesamhold. Det kommer vi til å fortsette med selv om det er slutt på matfatene og prosjektet, sier Alice Østrem Hoy.

Opphavskvinnen til skolematen er Trude Karlsen. For noen år siden holdt kommunen et informasjonsmøte for lærere og foreldre om mat og kosthold i skolen og barnehagen. Der kom det fram at noen barn ikke hadde spist frokost, og enkelte kom med matpakker som besto av nudler og loff med nugatti. Alt annet enn den næringsrike kosten kropper i vekst har behov for.

Møtet sådde en idé hos Karlsen, som driver cateringfirmaet Kylland gård på Birkeland. Hun tok kontakt med skolen, de koblet på universitetet i Agder, og i fjor høst var skolematprosjektet i gang.

Rynket på nesen av fisk

Universitetet i Agder har planlagt, gjennomført og evaluerer prosjektet under ledelse av Frøydis N. Vik. Et knippe masterstudenter i Folkehelsevitenskap har samlet inn data, mens Trude Karlsen har stått for matserveringen.

Hver skoledag har hun levert ferskt grovbrød, sunne påleggsvarianter, oppkuttede grønnsaker og frisk, oppkuttet frukt.

— Jeg ønsket å se om det var mulig å snu barnas kostvaner ved å servere dem et sunt, daglig skolemåltid. Det har vi klart. Og det er jeg fornøyd med, sier Trude Karlsen.

• Gulrot i staver er veldig populært. I begynnelsen serverte jeg dem i noen små plastbokser.

Da de begynte var det flere av barna som aldri hadde puttet et salatblad i munnen.

— Nå både spiser de og etterspør sunnere mat. Den klassen som rynket mest på nesen og klaget på vond lukt fra makrell i tomat, har faktisk spist 200 bokser i løpet av året. Og de elsker laks med kokt egg!

Presentasjonen av maten er avgjørende, ifølge Karlsen.

— Gulrot i staver er veldig populært. I begynnelsen serverte jeg dem i noen små plastbokser. Det ble tomt hver gang, før alle hadde fått. Da serverte jeg samme mengde i større bokser, og nå er det alltid nok til alle, smiler hun.

Maten er basert på standard norske kostholdsråd.

— Hvorfor er det viktig å forske på skolemat?

— Norge er, med et par lokale unntak, ett av svært få land i verden som ikke har noe tilbud om skolemat. Det er også lite forskning på området i Norge. Siden alle går på skole, og barn bruker mye tid på skolen, er den en godt egnet arena for folkehelsearbeid, sier Frøydis N. Vik.

Ikke fokus på vekt

Eilin Dugstad, assisterende rektor ved Birkeland skole, sier at om ikke det hadde vært for den økonomiske og praktiske siden, skulle hun gjerne servert skolemat til alle elevene hele skoleåret.

— Hva med de elevene som er med i kontrollgruppa, men som ikke får mat?

— Noen av dem har vært litt misunnelige på de som har fått mat, det er en naturlig reaksjon. Men ting har gått seg til, og prosjektet har blitt en naturlig del av skoledagen. Foreldrene er også veldig fornøyde, sier Dugstad.

• Dette burde vært et tilbud som ble gitt til alle norske skolebarn.

Mastergradsstudentene som har stått for innsamling og analyse av dataene, er glade for de positive virkningene av skolemåltidet.

— Dette burde vært et tilbud som ble gitt til alle norske skolebarn, mener Kristine Illøkken, Kirsten Olstad og Renate Høiland.

De totalt 164 elevene som er med i undersøkelsen (se fakta) er blitt veid og målt ved starten i august i fjor, i januar og for siste gang denne uka. I tillegg har elever og foreldre fylt ut spørreskjema om kostholdsvaner.

— Dette er ikke et prosjekt med stort fokus på vekt/overvekt. Det gjenstår å se om gruppen med overvektige barn i tiltaksgruppen (de som fikk mat) endres etter et helt skoleår med matservering, i forhold til kontrollgruppen, sier Frøydis N. Vik.

Fortsetter til høsten

Foreløpig er det bare dataene fra august og januar som er gjennomgått, og de viser altså klare endringer i lunsjvanene. Dataene som ble hentet inn denne uka, gjenstår naturlig nok å analysere. Det gjenstår også å finne ut om sunn skolemat har noen effekt på elevenes vektutvikling, trivsel og læringsmiljø.

— Jeg håper at vi kan si noe mer om effekten av skolematen for miljø og trivsel etter at vi har sett på resultatene samlet. Til høsten videreføres prosjektet ved at vi dybdeintervjuer elever, foreldre og lærere ved skolen. Det er for å finne ut mer om disse tingene, for det er ikke alt som lar seg «måle» i et spørreskjema. For eksempel kan motivasjon for læring utdypes av lærere som fulgte elevene gjennom året. Så det at vi ikke fant noe på vekt og skolemiljø etter seks måneder, trenger ikke bety at det ikke var noen effekt . Det kan bety at vi ikke har klart å måle det godt nok, eller at det var litt for få deltagere til å finne signifikante endringer ved hjelp av statistiske tester, sier Vik.

Denne uka var det slutt på matserveringen på skolen, og fra mandag av må sjetteklassingene på Birkeland pent finne seg i å ta med matpakke hjemmefra igjen. Kontaktlærer Alice Østrem Hoy håper de sunne matvanene sitter, og formaner:

— Da er det greit at dere kommer med noe annet enn nugatti på skiva. Lov meg det!