KRISTIANSAND: Det slo meg, nå på tampen av barnedrapssaken, at denne tragedien har kostet. To liv, eller fire — alt ettersom. Det er det verste og det viktigste.Den har også kostet penger. Masse penger. Så vidt jeg husker, beløp etterforskningen seg til seks-syv millioner. Det føles godt å bo i et land som kan og vil bruke så store ressurser på å oppklare en kriminalsak. Jeg har vært i land der funn av drepte barn ikke avføder annet enn skuldertrekk. Med mindre de er barn av makthaverne eller den økonomiske overklasse.NÅR SLUTTSTREK settes for den fem uker lange rettssaken, vil regningen trolig lyde på flere millioner kroner. Norske advokaters tvilsomme salærpraksis gjør at rettssikkerhetens pris blir urimelig høy. Men den betales av samfunnet, oss alle. Det er jeg også glad for, skattetrykket til tross. Enda gladere bør Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen være. Under andre regimer kunne de blitt avrettet i en eller annen bakgård. De kunne bare ha «forsvunnet», eller blitt stablet inn i et overfylt fangehull, uten lov og dom.Soning av straff og utholdelse av lukket sikring koster også penger. Så vidt jeg vet er et fengselsdøgn kalkulert til anslagsvis 1800 kroner i døgnet. Hvis vi, for å gjøre regnestykket enklest mulig, kalkulerer med 21 års fengsel og ti års sikring på begge de tiltalte - blir regningen i størrelsesorden 31 millioner kroner.LESERE SOM fortsatt henger med, vil ha summert seg til at barnedrapssaken beløper seg til førti millioner kroner. Eller kanskje femti. Et svimlende tall. Dessuten en dårlig investering, fordi den kommer post mortem, etter at skaden har skjedd. Men vi har altså råd til å betale regningen, vi som bor i et av verdens rikeste land. Det er kanskje ikke så oppsiktsvekkende.Mer oppsiktsvekkende er det derimot at samfunnet ikke er villig til å gjøre langt mer lønnsom investeringer. Forebyggende pengeplasseringer som kunne ha redusert svimlende drapsregninger og kanskje spart oss for tragedier. Riktignok satser de på å redusere køen av 1500 soningsfanger, det skal Hanne Harlem og andre politikere ha. Jeg tror bare det ville vært smartere å gjøre det ved å forebygge kriminalitet, enn ved å bygge nye fengsler.POLITIKERNE SKJÆRER til beinet på skoler, i psykiatrien, i barnevern, PP-tjeneste, sosialomsorg og på en rekke andre felt. I skoleverket kuttes i S-timer og andre pedagogiske tiltak for elever i randsonen. Kunne økte ressurser i skolen ha gjort noe for eller med Andersen og Kristiansen? Psykiatrien skriker etter penger. Kristiansen var innlagt en kort periode. Kunne behandlingen gitt bedre resultater, dersom ressursene hadde vært større? Kunne barnevernet hjulpet de tiltalte og deres familier - hvis politikerne hadde valgt og villet?Jeg er ikke så naiv at jeg tror samfunnet kan bevilge eller kjøpe seg fri fra drap og annen kriminalitet. Folk har til alle tider slått hverandre i hjel, og vil formodentlig fortsette med det. Men jeg er så blåøyd at jeg tror det er både bedre og billigere å forebygge enn å reparere. Aller mest gjelder det drap, der skaden aldri kan utbedres. Drap koster dyrt, enten man bruker kroner eller smerte som målestokk.«En tikkende bombe» kalte førstestatsadvokat Edward Dahl tiltalte Kristiansen for, og krevde tiltak for å forhindre nye eksplosjoner. I barnedrapssaken er det ikke fremkommet noe som tyder på at det første smellet tragedien kunne vært unngått ved hjelp mine velmente funderinger omkring økonomiske omdisponeringer.MEN DET KOMMER, ifølge statistikken, til å skje omkring førti andre drap i Norge i år. Like mange neste år, og i årene etter det. Tallet er stabilt.Med en prislapp på tyve millioner per drapsmann blir det fort penger av slikt.