Da Fædrelandsvennen torsdag samlet førstekandidater i Aust-Agder til folkemøte, sto fylkessammenslåing på dagsorden. Jeg er blant dem som mener reformen er overmoden. Men valgmøtet illustrerte en ting med tydelighet:
Det er ikke bare to fylker som skal slås sammen. Det er også to folkeslag. Etter å ha fulgt med på noen av Vest-Agders kandidater den siste tiden, var det nesten et kultursjokk å se aust-egdene i utfoldelse. Hadde jeg ikke visst bedre, ville jeg trodd at samtlige hadde inntatt én dose hoggormsaft, én lykkepille og en liten bit fluesopp.
Her var det intenst engasjement, som tidvis slo over i hissighet. Her var det slagferdighet og løse replikker. Her var det både uppercuts og raushet mot politiske motstandere. Ironi og selvironi. Kraftige smell, både med løskrutt og ordentlig ammunisjon. Og mest av alt en ekte glede over et friskt verbalt slagsmål.
Med litt beven tenkte jeg fram til Fædrelandsvennens neste, direkteoverførte folkemøte, kommende torsdag. Da gjentar vi oppskriften med kandidatene fra Vest-Agder. De bør lære av sine kolleger i det ville austen.
For noen ganger virker det som om politikerne i vest står der av plikt, ikke av glede eller lyst. De snakker om de viktige sakene, for det bør man. Men passer for all del på å ikke gjøre det med glimt i øyet, med humør og temperatur.
Kanskje er politikernes stil og form uttrykk for to ulike sinnelag, to ulike væremåter i de to fylkene? I så fall er dette et av feltene der vestegder har noe å lære av naboene i aust. Og i stil og tone er politikerne i aust på linje med folket som skal velge dem. Bare spør Ingebjørg Godskesen (Frp). I torsdagens debatt-sekvens om dødshjelp sa hun at hun var mot å ta livet av folk med giftsprøyter. Da kom det kontant fra Kåre i Setesdal, via vår nettdebatt:
Ikkje sprøyte? Kva vil du da? Skyte dei i nakken?
Kan vi vente å møte en like slagferdig gjeng, og et like kontant publikum, når Vest-Agders fremste stortingshåp møtes til dyst på torsdag?