KRISTIANSAND:
Du kaller deg doktor?
— Ja. Jeg har jo ingen doktorgrad, men jeg holder vel kanskje litt på det gamle. Derfor sier jeg alltid "doktor Bakken" når noen ringer.
Hvorfor ble du doktor?
— Det var litt tilfeldig. Min far ville låne meg 50.000 til fiskebåt eller til første året på legeutdanning. Jeg ville begge deler, men da en kompis lokket med naturvitenskaplige fag hvis jeg tok legeutdanning ble valget enkelt.
Så ble du psykiater?
— Også det litt tilfeldig. En overlege ville ha meg med til Stavanger for å bygge opp en psykiatrisk avdeling. Han lokket med militærtjeneste på marinebåten KNM Harald Hårfagre, som militærpsykiater. Jeg var jo ikke det, men det var en fin tjeneste, så jeg sa ja. Deretter tok jeg fem års spesialutdannelse som psykiater. Siden 1967 har jeg jobbet som psykiater, på institusjoner og i privatpraksis. Jeg holder gjerne på til jeg er 75 år. Arbeidet gir meg stor glede.
Psykiatrien er omdiskutert?
— Vi psykiatere var nok litt for store i kjeften da vi foreslo å legge ned de store institusjonene til fordel for ny medisinsk behandling. Jeg ser det nå. Politikerne grep sjansen for å spare penger. Problemet ble at det ikke sto noe dag tilbud klart til å ta over. Det hjelper godt nå, men det tok for mange år.
Farlige situasjoner oppstår?
— Ja, men det tror jeg samfunnet må leve med. Folk dør i trafikken, men du slutter ikke å kjøre bil for det. Psykiatrien i dag er uansett bedre enn da vi hadde store institusjoner.
Har du noen gang hatt psykiske problemer?
— Det var en periode jeg var langt nede. Jeg vet ikke hvorfor. Men jeg møtte nok veggen. Det gikk heldigvis over av seg selv.
Hobby?
— Jakt og fiske. Er stolt av kongeørnen jeg skjøt som tenåring. Den gangen var ørn et rovdyr.
Ditt beste barndomsminne?
— Jeg vokste opp i Flekkefjord. Jeg husker vi røkte eikeblader og hadde indianerkrig på Lillehei. Det var øvrebyen mot nedrebyen og vi brukte pil og bue. Inspirasjonen hentet vi fra den tidens Vill Vest-blader, som vi tyvleste i bokhandelen.