KRISTIANSAND: — I år har vi større utfordringer. Sent i høst hadde vi en kombinasjon av regn og frost. Da fryser veien, og hele veien blir bare en isklump. Nå tiner isen, og da kan ikke vannet renne ut på vanlig måte, sier Eberg til Fædrelandsvennen.

NCC er entreprenøren Statens vegvesen bruker for vedlikeholdet av alle riks— og fylkesveier fra Aust-Agder-grensa til Mandalselva, og videre innover i landet opp til fylkesvei 462. Eberg og hans mannskap på 10-12 personer er nå ute dag og natt syv dager i uka for å rette opp grusveier som er ødelagt av teleløsninga.- I år er det litt mer å gjøre enn normalt. Det er så tidlig vår i år, at det tiner om dagen og fryser om natta. Sånn går det frem og tilbake, og det er veldig ugunstig, sier Eberg.

- Bløtt og vanskelig

Også Statens vegvesen bekrefter at de får meldinger om trøblete grusveier.

— Det er generelt problemer flere plasser nå, på grunn av teleløsning og mildvær. På grusveiene blir det veldig bløtt og vanskelig å kjøre, sier Finn Hammer ved Statens vegvesens veitrafikksentral til fvn.no.

Han sier det er mange steder i Agder det er vanskelige kjøreforhold nå.

— Når det er såpass mildt som det er nå, er det grusveier spesielt det blir veldig bløtt på. Vi får mange meldinger om hull i veien, og isklumper ved fjellsiden smelter og faller ut i veien. Dette er typisk for våren, sier Hammer.

Veien går i oppløsning

Slik forklarer han om hva NCC gjør for å rette opp gjørmete fylkesveier:

— Vi fyller på grus, og så er det ut med høvel og høvle der vi kan. Men når det er så vått er det ikke alltid vi kan høvle heller, sier han.

Det er også ofte overraskelser på jobb.— Vi kan ikke forutsi hvor det skjer. Veien kan gå i oppløsning på steder det aldri har vært problemer før, sier han.

Prosjektlederen er oppgitt over at mange av grusveiene har fått standard som fylkesveier.

— Det er veldig mange grusveier som begynte som kjerreveier, og så er de blitt utvidet til fylkesvei, sier han.

Vil ha begrensninger for tunge kjøretøy

Steinar Eberg mener en del av skylda for dårlige fylkesveier ligger på politikerne.

— Tidligere sto det skilt ved grusveiene under vårløsninga om at kjøretøy over åtte-ti tonn ikke hadde lov å kjøre på veiene. I dag gjør det ikke det, sier Eberg, som ønsker seg akseltrykksbegrensningene tilbake.

Frem til 1995 var det begrensninger under teleløsningsperioden, når veiene er spesielt sårbare, slik at totalt akseltrykk ble satt ned fra ti til åtte eller seks tonn.

Men i 1995 ble regelen opphevet fordi restriksjonene skapte begrensninger for næringslivet. Vegdirektoratet skrev i en utredning at det var lønnsomt å fjerne restriksjonene og i stedet øke vedlikeholdet av veien, skrev Aftenposten 3. mai i fjor.

Men ekstramillionene som skulle brukes til økt vedlikehold, forsvant raskt, fant Aftenposten ut etter en gjennomgang av stortingsdokumenter. I 1995 ble det bevilget 200 millioner kroner, året etter ble den redusert til 150 millioner kroner, i 1997 var potten 151 millioner kroner og året etter forsvant potten - uten at det gis noen begrunnelse eller at noen i Stortinget spurte.

- Bare grøt

Når tungtrafikken kommer på veiene, blir det bare grøt

Samtidig har veiforfallet i Norge økt med 48 prosent fra 2000 til 2009, ifølge tall fra seksjon for veiforvaltning.

— En stor del av veinettet var ikke dimensjonert for å tåle så stort akseltrykk i vårløsningen. Det visste vi, og det var årsaken til at vi skulle gjennomføre ekstra vedlikehold. Men det ble ikke fullt ut gjennomført, sa direktør Lars Aksnes i Vegdirektoratet til Aftenposten i fjor.

— Når tungtrafikken kommer på veiene, blir det bare grøt, sier Steinar Eberg.

Eberg er fornøyd med at det meldes kaldere temperatur denne helgen.

- Jeg håper varmen tar slutt snart og det skjer en normal oppvarming av veien, sier han.