VENNESLA: — Er du fortsatt groggy etter forrige ukes oppsettinger av "Den lille havfruen" med kulturskolen i Vennesla?
— Altså. Jeg har ingen respekt for eget arbeid dersom det ikke har kostet noe. Siden vinterferien har jobben ofte tatt 12 daglige timer pluss de fleste helgene. Men pinsa tilbrakte jeg omtrent i koma.
Sunt å strekke seg
— Krever du like mye av de 30 barna?
— Det er sunt å strekke seg så langt at man blir sliten, det er først da vi ser hva vi faktisk kan klare. Mitt utgangspunkt er at alle er gode til noe.
— Og du er, ifølge mine kilder, både fordums sørlandsmester i sykling og hyppig etterspurt sangsolist?
— Konkurransesyklingen er over for lengst, den tilhørte ungdomsårene. Men jeg liker fortsatt å trene hardt og lenge. Og sangen gir så stor glede at den forhåpentligvis vil følge meg videre.
Nei til halvparten
— Som ansvarlig for siling er det vel også hardt å si nei til halvparten av de håpefulle som har lyst?
— Noen viser seg å være kjempetalenter, uten å ha ant det selv. Andre gjør jeg en tjeneste ved å formidle at alle er gode til noe. Men alle kan ikke være gode til å opptre fra en scene. Og da er det best for alle at dette avklares før de faktisk står på scenen.
- Er det verd bryet?
— Så til de grader. Siden 2002 har jeg instruert sang i scenespill for barn og unge omtrent hver år. Og hver gang før generalprøven tenker jeg "aldri mer". Men slitet glemmes straks forestillingene begynner, når barna presterer og publikum gir respons. Derfor blir det nok ny runde neste år. For jeg skal virkelig si de 30 unge har prestert.
Fire barn selv
— Har du barn selv?
— Ja, fire, fra 17 til tvillingene på ni år. Da de siste kom, ble jeg tvangssykemeldt. Men så ringte daværende teatersjef Gunnar Grimstad og ba meg ta ansvar for audition til en Hans og Grete-forestilling. Så gjorde jeg det.
— Når debuterte du selv på scenen?
— Da jeg var sju år og med i Horten interkommunale musikkskoles kor. Det var seriøse greier. Det var der jeg lærte å jobbe hardt og lenge.