JORAND RØNNING (28.5. 2011): - Da jeg stod klar til å gå inn i kirka, fant jeg ut at jeg hadde glemt ringene. Ei venninne av mamma kjørte hjem og hentet dem. Hun måtte lure seg inn gjennom sakristiet og gi dem til oss under seremonien. Foto: Jon Anders Skau
VERONICA WENNERBERG (6.5. 2000): - Det var så gøy at det nesten føles kjedelig å bare gifte seg en gang. Alle var der for oss. Jeg husker mannen min og forloverne gråt for harde livet, mens jeg klarte å holde meg. Foto: Jon Anders Skau
VERONICA LARSEN (1.6. 2002): - Jeg var veldig rolig på bryllupsdagen, men jeg husker storesøstera mi var kjempenervøs. Jeg husker best turen fra Filadelfia til Vigeland hovedgård. Den tilbrakte jeg sammen med mannen min i hest og kjerre. Foto: Jon Anders Skau
CAMILLA LANDA (14.6. 2003): - Vi skulle spise på en låve. Da jeg gikk inn blåste det slik at sløret satte seg fast i døra. Pappa var snarrådig. Han rykket til i kjolen slik at jeg kom meg løs. Sløret raknet. Foto: Jon Anders Skau
MARIT SMISETH (13.4. 2002): - Da selve bryllupsfesten var over, besøkte vi en MC-klubb. Der danset vi brudevalsen til AC/DC. Etterpå ble det tatt bilder av meg til magasinet ScanBike. Foto: Jon Anders Skau
ELLEN BRITT AASAN (26.7. 2008): - Vi feiret bryllup ute. Det var flatt hav og nydelig vær. Da vi skulle ta båten ut til hytta klokka 0500 om morgenen kjørte vi rett i ei ruse. I full brudemundur måtte jeg bak i båten og bruke ei åre for å holde oss unna land. Foto: Jon Anders Skau
ANNA AADNEVIK (29.3.2010): - Etter vielsen møtte det opp folk fra flere MC-klubber og kjørte kortesje foran bilen vi satt i, en cabriolet. Jeg følte meg virkelig som en prinsesse. Foto: Jon Anders Skau
CECILIE RØYSLAND (16.6 2007): - Vi hadde band i kirka. Både mannen min og jeg synger. Det var veldig stas og flott å få synge i sitt eget bryllup sammen med flere i familien. Foto: Jon Anders Skau
MARIT HILLE (11.8. 2001): - Jeg husker en rørt mann ved alteret. Han hadde tårer i øynene. Også fikk jeg et nydelig kyss etterpå. Foto: Jon Anders Skau
MONA BÆRØ (7.4. 2000): - Jeg fridde på en søndag. Fredag, fem dager senere giftet vi oss. Kjole, invitasjoner og utdrikningslag ble fikset i mellomtida. Etterpå dro vi rett på en to ukers bryllupsreise. Foto: Jon Anders Skau
MARIANNE TORRESSEN (27.9. 2008): - Jeg husker best talen til mannen min. Den var så fin og morsom. Han er ikke blant dem som taler i utide, så det var litt ekstra stas. Foto: Jon Anders Skau
GRETE AANENSEN (3.7. 1999): - Det var en fantastisk dag. Vi skulle ta brudebildet i en eng. Da synes jeg mannen min virka litt trøtt, men det viste seg at han hadde tatt dobbel dose med allergitabletter for ikke å bli dårlig på den store dagen. Foto: Jon Anders Skau
KINE OLSEN (23.5. 2009): - Jeg hadde skrevet en tekst som en kamerat hadde satt melodi til og fremførte for mannen min i bryllupet. Jeg hadde ikke hørt sangen ferdig selv. Det var et flott øyeblikk. Foto: Jon Anders Skau
MERETHE ANDERSEN (22.6 1996): - Vi hadde leid inn en som skulle synge og spille piano i bryllupet vårt. Han sang veldig surt. Det var faktisk så surt at folk snakker om det ennå. Foto: Jon Anders Skau
SIMONA PETTERSEN (5.12 2005): - Det var vinterbryllup. Det var spesielt. Mannen min sang for meg i kirka. Jeg tror ikke et øye var tørt. Foto: Jon Anders Skau

— Vi var en gjeng som satt og prata om disse flotte kjolene som bare hang i skapet uten å bli brukt. Vi synes det var for galt. Dyre er de også, sier Marianne Torressen (gift 27. september 2008).

Når kjoletemaet først kom på bordet var veien kort til handling. Vennegjengen diskuterte litt om hvordan kjolene skulle komme til sin rett. Kort tid etter ble det invitert til bryllupsfest - med bare bruder.

Kjolene krympet

Lørdag kveld troppet de opp, en etter en i sin fineste stas. Noen hadde slør i håret, andre hadde skiftet litt på originalantrekket men alle var i særdeles godt humør.

— Det var litt vanskeligere å få på seg kjolen enn jeg husker det var da jeg giftet meg. Spesielt når mannen min skulle hjelpe til med å få den på. Den har muligens krympet litt, sier Torressen halvt spørrende.

Lydnivået i boligen på Lund stiger. Noen strør rundt seg med komplimenter om brudekjolene, mens andre mimrer tilbake til dagen da de ble smidd i hymens lenker. Plutselig ringer vertinne Merethe Andersen (gift 22. juni 1996) i bjella.

— Velkommen alle sammen. Her er noen lapper som dere skal lese høyt etter tur, sier Andersen og sender rundt lappene.

Minner

Deretter leser hver og en av deltakerne noen ord om seg selv. Det knitrer i kjoler og det knises rundt bordet. Bryllupsminner leses høyt, egenskaper avsløres og de tjue jentene i alderen 24 til 38 år tar turen ned minnenes gate. Når maten kommer på bordet, kommer resten av historiene.

— Da vi skulle ta båten ut til hytta etter at bryllupsfesten var over klokka fem på morgenen kjørte vi rett i ei ruse. Motoren stoppet. Jeg måtte buksere meg bakerst i båten i brudekjolen og sørge for at vi ikke støtte på land, sier Ellen Britt Aasan (gift 26. juli 2008).

Glemte ringer

Mange husker talen til ektemannen og hvor rørt de ble da de var i kirka. Jorand Rønning (gift 28. mai 2011) har et helt annet minne fra kirka.

— Da jeg stod utenfor kirka fant jeg ut at jeg hadde glemt ringene. Ei venninne av mamma kjørte hjem i full fart og snek seg inn i sakristiet under seremonien. Hun rakk å få gitt oss ringene før de skulle, på sier Rønning.

Håper på reprise

Intet bryllup uten sanger. Lørdagens jentebryllup var intet unntak. men til forskjell fra de originale bryllupssangene, er det ikke sikkert denne hadde gått rett hjem hos svigermor. Tittelen var "Til våre sexy bruder". Resten skal forbli en del av festen.

— Hva synes mennene om at dere feirer bryllup alene?

— De håper nok å få oppleve bryllupsnatta på nytt når vi kommer hjem, sier Torressen.