KRISTIANSAND: Der har tre thailandske munker flyttet inn og omskapt den gamle gården til et buddhistisk tempel.
Du ser det langs Vågsbygdveien, på motsatt side av Steinkleiva.
Du ser norske og thailandske flagg og et skilt med mange fremmede bokstaver.
Garasje og stue
Og dersom garasjeporten er åpen, ser du en gigantisk og gullforgylt Buddha i vinteropplag.
Men selve tempelet er i den tidligere stua i den gamle gården fra 1846. Det er der Phrakru Pisitsoraphra, Phra Nares Phamnak og Phra Manat Meemanee bor, ber, mediterer, studerer, underviser og inntar sine to daglige måltider klokka 07 og 12. - Velkommen, sier førstnevnte, lederen blant munkene som alle bærer kapper i oransje, lik sta— tuene og fargen til safran, verdens dyreste krydder.
Mer utfyllende forklaringer er det Wachiya Jaroensuk Foss som gir, via telefon.
Hun ringes opp av munkene fordi hun er flinkest i norsk.
275 regler
På den måten får vi vite at alle er varmt velkommen til thaibuddhistenes base i Kristiansand, og at munkene flyttet dit for en drøy uke siden, etter at det forrige tilholdsstedet på Slettheia ble for trangt.
Videre gjør hun kjent at tempelet i Vågsbygdveien 77 er det eneste i sitt slag mellom Stavanger og Oslo, og at trossamfunnet har om lag 100 medlemmer.
Slik får vi dessuten vite at en thaibuddhistisk munk må følge 275 regler, eksempelvis fysisk avstand til kvinner, alkohol og vanlige klær.
wOg, at det aller viktigste er å hjelpes til å tenke positivt for å kunne leve riktig.
Skal ikke lage mat
Ifølge et skriftlig materiale Fædrelandsvennen ble forært, er nirvana målet for buddhistisk praksis. Det er den høyeste lykke, og kan bare nås ved å følge den åttedelte veien.
Munkene i det thaibuddhistiske fellesskapet skal heller ikke lage mat.
Derfor ankommer daglig noen kvinner for å tilberede munkenes to daglige måltider.
Denne dagen var oppgavene tildelt Thipphawan Yaemphochai og Nattaya S. Loland.
Eplekaken de laget var kun til journalisten.
Krag på gården
Mange har flyttet inn i og ut av Voie gård siden den sto ny for 167 år siden.
- Den mest kjente er utvilsomt Vilhelm Krag, opplyser lokalhistoriker Normann Liene. Han forteller at sørlands- dikteren leide rom på gården for seg og sin kone fra 1897 til 1901. - Det betyr at Krag må ha skrevet både «Minner fra bygd og by» og «Lars Melkemanns viser» mens han bodde på denne gården.
Liene forteller også at Krags kone ble kalt Baby og var datter til Alexander Kielland, og at gården på denne tiden ble eiet av Ferdinand og Sara Voie.