— Jeg står på Oktoberplassen nå. Stadig flere stopper opp. Folk er igjen i ferd med å samle seg. Det sa han på telefon til Fædrelandsvennen i går ettermiddag. Lørdag var 35-åringen fra Evje i parken Janka Kupala, dit demonstrasjonen var flyttet til etter at Oktoberplassen ble stengt.- Da havnet jeg midt i mengden og fikk snev av panikk i trengselen. Børge Røssaak Nilsen er en av åtte nordmenn som går på Den hviterussiske folkehøgskolen, en underavdeling til Agder Folkehøgskole i Søgne.Han sier at studentene holder en lav profil i forhold til de daglige protestaksjonene etter gjenvalget av president Alexandr Lukasjenko.- Vi er veldig forsiktige. Blir en av oss arrestert, kan det bety kroken på døra for skolen.Røssaak Nilsen følger likevel demonstrasjonene på nært hold. - Vi er jo vitner til noe historisk. Folk viser stort mot og risikerer mye ved å si sine meninger om presidenten. I går erklærte myndighetene igjen forbud mot å oppholde seg på den 70 ganger 100 meter store Oktoberplassen i hovedstaden Minsk. Den offisielle forklaringen er behov for snørydding.Lørdag var Røssaak Nilsen også utenfor fengselet der flere hundre opposisjonelle nå er anbrakt.- Jeg så familier og venner forsøke å levere mat og klær. De jeg så, ble avvist. Denne dagen hadde politiet satt jernring rundt sentrum.På spørsmål om demonstrasjonene vil gi konkrete resultater, svarer han:- Det spesielle her, i Europas siste diktatur, er at 60-70 prosent av folket støtter presidenten. Derfor blir det neppe noen revolusjon. Jeg tror demonstrantene gir seg etter hvert. Men de har allerede oppnådd mye, blant annet ved å få verdens oppmerksomhet rettet mot de politiske forholdene i Hviterussland.Børge Røssaak Nilsen regner med å komme hjem ved skoleårets slutt i mai. Agder folkehøgskole har rekruttert studenter og driftet skolen i Minsk siden 1990, altså årets før Sovjetunionen ble oppløst og Hviterussland fikk uavhengighet.Rektor Reidar Nilsen sier at landets iver etter å knytte vestlige kontakter kjølnet da dagens president kom til makten i 1994.- Folkehøgskolen i Minsk er også knyttet til Det tekniske universitetet i byen. For begge er kontakter i vest svært viktig. Men vi er ikke politiske aktører, og skolen har rådet studentene til ikke å delta i demonstrasjonene. Vi stoler på deres dømmekraft, sier rektoren, som selv besøker Minsk to-tre ganger årlig.