KRISTIANSAND: — Så utrolig bra å høre, endelig noe positivt om norsk skole, utbryter lærer Kari Haukom på Grim skole.Den siste Pisa-undersøkelsen, som omfatter skoler i 41 land i Europa, plasserer norske jenter i 10. klasse på europatoppen i friskriving.- Vi har gode lærere da, he he, humrer Stina Rolland.Sammen med klassevenninnene Cecilie Brekkan og Maria Lied har Rolland klare formeninger om hvorfor skriveferdighetene til jenter i 10. klasse er på topp.- Vi har god fantasi, og vi jenter er veldig kreative. Dessuten har vi veldig mye skriving på skolen så vi får mye trening, sier Rolland.Cecilie Brekkan forteller at elevene i 10. klasse øver seg på mange forskjellige sjangere.- Jeg tror også vi jenter liker bedre å skrive enn gutter. I vår klasse er det i alle fall slik. Jeg liker veldig godt å skrive leserinnlegg, da kan jeg mene hva jeg vil og være kreativ, sier Brekkan. Skriver på fritiden
— Vi skriver oftere nå enn vi gjorde tidligere. Hver gang vi har lest en bok, skriver vi om boken, og om forfatteren. Ellers har vi skriveoppgaver i nesten alle fag, supplerer Maria Lied.Alle tre forteller at jenter skriver mye også på fritiden.- Vi chatter for eksempel mye på internett, og bruker datamaskinen til å kommunisere. Guttene er mer opptatt av spill, mener Rolland.Lærer Kari Haukom mener forklaringen på de gode resultatene ligger i at dagens elever skriver oftere enn tidligere.- Før skrev man lengre stiler, men det gikk lang tid, gjerne flere uker mellom hver gang. I dag skriver elevene litt kortere, men mye oftere enn tidligere. Det er også slutt på grammatikkpuggingen, og lagt mye mer vekt på språktrening. Jeg tror ikke elevene blir gode av å terpe grammatikk, men av å skrive, understreker Haukom. Resultatet kom aldri fram
Utdanningsdirektør Gunnar Skaar i Vest-Agder forteller at resultatene om de gode skriveferdighetene har vært kjent en stund.- Denne siste undersøkelsen er fra 2003. Da kom ikke de gode resultatene i skriving fram i all støyen om de dårlige realfagskunnskapene. Det er ikke til å underslå at norsk skole har en stor utfordring når det gjelder realfag, men bildet er mer nyansert, mener Skaar.Skaar mener det ikke er overraskende at resultatene er blitt som de er blitt i Pisa-undersøkelsen.- Det har sammenheng med hva norsk skole vektlegger. I Frankrike og Tyskland er det mye mer vekt på de tradisjonelle kunnskapsfagene. Når de franske elevene har matte, har de norske elevene prosjektarbeid, sier Skaar. Urettferdig
Samtidig mener Skaar det er litt urettferdig mot norsk skole og elevene å holde de dårlige realfagsresultatene mot dem.- Det blir som å avslutte svømmeopplæringen med en konkurranse i stavsprang. Elevene blir flinke i det de blir opplært i. Så er spørsmålet om hva man skal vektlegge, men det er et ideologisk spørsmål. Samtidig vil realfag få en større plass i den nye læreplanen som kommer til høsten, forklarer Skaar.I neste uke starter Pisa-undersøkelsen for 2006. Hele 13 skoler i Aust- og Vest-Agder skal delta, og denne gang er naturfagene i fokus. Skaar legger ikke skjul på at han er spent på årets resultater, og om det er store endringer fra 2003.