KRISTIANSAND: I tillegg til fengselsstraff er mannen i 60 årene dømt til å betale 100.000 kroner i oppreisningserstatning til den misbrukte psykiatriske pasienten som han utsatte for overgrep.

Retten har også fradømt mannen retten til å utøve sitt yrke for alltid.

Kristiansand tingrett har lagt til grunn at den mannlige, psykiatriske sykepleieren fikk et behandlingsansvar overfor kvinnen i 30 årene på ettersommeren 1997. Frem til år 2000 hadde de regelmessige treff, og det utviklet seg raskt et seksuelt forhold dem i mellom. Da saken ble kjent i 2005, ble mannen oppsagt i den kommune han var ansatt i med begrunnelsen «kjærlighetsforhold til en alvorlig psykiatrisk syk pasient du var satt til å yte sykepleiefaglige tjenester til».

Statens Helsetilsyn har også grepet inn og konkludert med at den tiltalte har oppstrådt i strid med plikten til forsvarlighet, og at pliktbruddet var egnet til å påføre pasienten en betydelig belastning.

Skaffet seg sex

Kristiansand tingrett er krystallklar i sin oppfatning av det forholdet som oppstod mellom sykepleieren og den psykiatrisk, syke pasienten.

«Retten har i sin bevisvurdering vektlagt at tiltalte både overfor politiet og i retten har erkjent seg straffskyldig nemlig at han, ved det avhengighetsforholdet som oppsto mellom ham og fornærmede — som han skulle yte sykepleiefaglig bistand til -, skaffet seg seksuell omgang».

Ikke presset

Under straffesaken mot den domfelte sykepleieren hevdet han at han var blitt presset og styrt av pasienten til å foreta seg noe han ikke ville.

Dette blir avvist av retten.

Retten bemerker først at tiltalte er utdannet sykepleier med etterutdannelse innen psykiatri. Fornærmede er en person som i 1997 og frem til dags dato hadde og fortsatt har en alvorlig psykisk lidelse.

«Retten legger til grunn at tiltalte var kjent med fornærmedes diagnose, og at han som fagmann burde være kjent med hvordan denne sykdommen påvirket fornærmedes væremåte og adferd. Retten bemerker at formålet med kontakten mellom tiltalte og fornærmede var at tiltalte – som fagperson- skulle yte helsemessig bistand til fornærmede. Tiltalte og fornærmede var således ikke jevnbyrdige personer da det seksuelle forholdet ble innledet. Fornærmede var, pga sin psykiske lidelse, en sårbar person, og nettopp pga hennes lidelse ble det skapt et sterkt avhengighetsforhold til tiltalte. Tiltalte er - som fagperson - utdannet til nettopp å foreta tydelig grensesetting og ansvarliggjøring i forholdet til en pasient. Tiltalte unnlot å sette disse grensene, men innledet et seksuelt forhold i stedet til sin pasient», skriver retten i sine domspremisser.

Tingretten understreker at den fornærmede kvinnen fikk forlenget sin psykiske lidelse gjennom den måten tiltalte opptrådte på.

Straffeskjerpende

Retten har i straffeskjerpende retning lagt vekt på at overgrepene varte i flere år og regelmessig.

«I samme retning trekker at tiltalte fortsatte med sin sykepleiefaglige bistand overfor fornærmede i flere år etter at det seksuelle forholdet ble brakt til opphør, og at dette skjedde først da fornærmede krevde dette.

Det er også skjerpende at tiltaltes overgrep, som av fornærmede må ha blitt opplevd som et dramatisk tillitsbrudd, medførte at hun ikke opplevde noen bedring, men snarere at hennes alvorlige psykiske lidelse fikk forlenget varighet«.

Retten er menig med forsvareren i at saken har vært en belastning for tiltalte og hans familie. «Dette kan, når det sammenholdes med de skadevirkningene tiltalte har påført fornærmede, ikke tillegges vekt».