MILJØ: Ifølge Det europeiske miljøbyrået EEA er det lite som tyder på at EU vil innfri den internasjonale forpliktelsen om å stanse tapet av naturmangfold innen 2010. EU planlegger også å bruke flere hundre milliarder kroner de neste årene på naturødeleggende infrastrukturprosjekter i Øst-Europa.I Aftenposten hevdes det i en artikkel 1. november at «EU reddet svensk natur». At svenskene lykkes med naturvernarbeidet bør selvsagt være en inspirasjon og forbilde for norske miljømyndigheter. Men det blir fullstendig feil å gi EU æren for den svenske innsatsen. Sverige har i lang tid vært mer offensive enn Norge når det gjelder skogvern, lenge før EUs Natura 2000-initativ kom på banen. At Sverige har vernet en betydelig del av landarealet handler først og fremst om svenskenes egen politiske vilje. Ser vi på EU som helhet er realiteten at jordbruksland, skog, kystområder, våtmarker og fjellstrøk er under hardt press fra et intensivt landbruk, utbygginger og forurensning. Det europeiske miljøbyrået fastslår i sin rapport Progress towards halting the loss of biodiversity by 2010 fra mai i år at det er et betydelig tap av naturmangfold og dessverre få tegn til framgang. Det er stadig færre intakte naturområder i EU og artsmangfoldet er truet. Naturhensynene sitter heller ikke i førersetet for EUs satsing på motorveier og kanalprosjekter i de øst-europeiske medlemslandene. Den nye motorveien mellom Praha og Dresden rammer for eksempel et enestående naturområde i Tsjekkia, i de østlige Krusne Hory-fjellene, som opprinnelig var foreslått som et Natura 2000-område. I perioden 2007-2013 kan Narew-parken i Polen, Kresna-kløften i Bulgaria og Saaremaa-øyene i Estland bli rammet av veiprosjekter finansiert av EU-fondene og Den europeiske investeringsbanken. Urørte strekninger av elvene Donau, Tisza, Wisla and Morava skal omgjøres til kanaler og reservoarer betalt av EU-midler. Trygve Hallingstad i SFT konkluderer ifølge Aftenposten med at EU er en pådriver for miljøpolitikken. Hvis dette faktisk er SFTs holdning, betyr det at det norske miljøbyråkratiet enten gjør en for dårlig jobb eller man kritiserer sin egen regjering for å ikke gjennomføre tiltakene som trengs. Begge deler er ganske spesielt. Hvis man bare sitter og venter på EU, så er det ikke uventet at EU framstår som en pådriver. Men det er fullt mulig å drive en offensiv miljøpolitikk i Norge. Det krever to ting: dyktige og lojale fagfolk og embetsfolk som jobber fram sakene, og politisk vilje til å gjennomføre tiltakene. Heming Olaussen Leder, Nei til EU