KRISTIANSAND: — Hvis jeg hadde fått et inkassokrav da jeg var på mitt sykeste, hadde jeg havnet på sykehus igjen, sier Frank Grude, leder av brukerskolen i psykiatrien, ROM Agder, og tidligere psykiatrisk pasient.

I mai begynte Sørlandet sykehus å sende alle ubetalte egenandeler til inndriving av inkassobyrået Kreditorforeningen Sør. På første og eneste purring opplyser sykehuset at det sender kravet rett til inkassobyrået dersom egenandelen ikke betales innen 14 dager.

— Jeg har ingenting imot inkasso på et generelt grunnlag, for det finnes dessverre mange mennesker som gir blaffen. Ellers hadde vi ikke hatt behov for verken politi, toll eller økokrim. Men sykehuset må skille mellom syke mennesker og folk som gir blaffen, sier Grude.

Panikk

— Hvis jeg hadde fått et inkassokrav, hadde jeg fått panikkfølelse med en gang. Mange med psykiske lidelser ville fått panikk. Det ville ført oss rett inn på sykehus igjen, sier Grude.

Han mener Sørlandet sykehus må finne andre metoder.

— Det er bare idioti å gjøre det dyrere for folk. De må ikke la det gå så langt som til inkasso og la andre tjene på folks elendighet. I dagens dataalder må det være mulig å sile ut folk med rus- og psykiske problemer som ikke betaler, og heller sende regningen til kontaktpersonen deres i kommunen så de kan ta tak i problemet, sier Grude.

Ap-politiker og sykehusansatt Kari Henriksen har sendt et brev der hun ber sykehuset frita pasienter på avdeling for rus- og avhengighetsbehandling fra ordningen med inkasso. Mange av hennes pasienter er blant dem som ikke betaler sine regninger.

Bæreposer med regninger

— Vi har eksempler på folk som kommer hit med bæreposen full av ubetalte regninger. Dette er folk som på grunn av sykdommen sin ikke har orden på livet eller økonomien. Helsevesenet må ikke gjøre vondt verre for dem med inkassokrav og drive dem inn i en ond sirkel, sier Henriksen.

En enkelt ubetalt egenandel på et par hundre kroner kan stige til over 4000 kroner hvis det går så langt som til inndriving, forteller hun.

— Mange som er pasienter hos oss lever på et marginalt nivå økonomisk og helsemessig. Mange har psykiske tilleggslidelser som gjør at de ikke makter å ta hånd om sine forpliktelser. De flytter ofte og er innlagt på sykehus uten at posten blir sjekket. I perioder er tilstanden deres slik at de ikke forstår eller makter å forholde seg verdens små og store realiteter, sier Henriksen.

— Vi har også spilleavhengige som er bankerott i utgangspunktet, påpeker hun.

Henriksen frykter at inkassokrav skal føre til at flere bryter ut av krevende og langvarige behandlingsopplegg. Dessuten vil en uoverstigelig inkassogjeld forsterke følelsen av håpløshet. Det vil gi økt sykelighet og større utgifter for sykehuset, mener hun.

Mot inkasso

Henriksen peker på det uhensiktsmessige i at det oftest blir sosialkontorene som må betale inkassokravene til hennes pasienter.

— I utgangspunktet er jeg mot egenbetaling for helsetjenester og synes inkasso er en uting. Det er ikke nødvendig å ha inkassoinnkreving. Den inntekten sykehuset taper på ubetalte egenandeler kunne staten betale. Jeg innser at det er et problem for fellesskapet at det finnes mennesker som ikke betaler, men vi må finne ordninger som skjermer de menneskene som ikke kan ivareta seg selv og sine forpliktelser, sier Henriksen.