— Jeg sto opp sent med vilje, slik at jeg skulle ha litt dårlig tid og ikke få tid til å bli stressa, forteller Astrid Ekern (23).
Hun er en av 27 avgangsstudenter som har sin eksamen i rytmisk musikk ved Universitetet i Agder. I løpet av to uker blir det over 50 eksamenskonserter med studenter fra alle trinn.
Ville bli jazzartist
Først ut er bachelorstudentene som spiller på Håndverkeren denne uka. Astrid Ekern skal spille med sine to band under konserten, Analog Story og Astrids popband.
Astrid Ekern er opprinnelig fra Biristrand ved Gjøvik, men flyttet til Kristiansand for å begynne på UiA. I lyserosa topp og grå joggebukse har Ekern tid til å sette seg ned noen minutter før hun skal i gang med lydprøvene.— Da jeg gikk på musikklinja på videregående trodde jeg at jeg ville bli jazzartsist, og søkte meg til Oslo. Jeg ble ganske skuffa da jeg ikke kom inn, men det gjorde også at jeg skjønte at jeg virkelig ville drive med musikk, så jeg søkte ulike steder, og kom inn her. Det var flaks, for det var jo ikke jazz jeg skulle drive med, men pop. Det er mye morsommere!
Ekern er veldig fornøyd med årene på UiA. Nå vil hun kombinere en artistkarriere med å undervise i sang.
- Musikk med et tastetrykk
Musikkbransjen har endret seg mye de siste årene. Artister tjener ikke like mye på å selge CDer lenger. Samtidig har teknologien gjort det slik at alle kan gi ut musikk.
— Det som er positivt er at musikk er så lett tilgjengelig, men det som er dumt er at det er få som hører på hele album. Jeg tror at det er på godt og vondt at det har blitt enkelt å gi ut musikk. Alle kan lage musikk med noen tastetrykk og gi det ut, men det er nødvendigvis ikke musikk jeg vil høre på.
Klokka nærmer seg 11. Det er tid for lydsjekk før Astrid Ekern skal i ilden. Klassekamerater kommer og klemmer henne og ønsker henne lykke til. Vokallærer Hilde Norbakken kommer bort for å introdusere Astrid Ekern for den eksterne sensoren, Anders Ørsager, lektor ved Rytmisk Musikkkonservatorium i København. Sammen skal de avgjøre karakterene til vokalstudentene. — Hva er det dere ser etter?
— Håndverket, det tekniske, det kan måles. Men det er også en kunstnerisk del. Noen ganger smelter den sammen med håndverket på en fin måte, og noen ganger ikke, svarer Ørsager.
Det er andre året at UiA arrangerer en eksamensfestival i Kristiansand sentrum. Det skal gi studentene relevant erfaring.
— Vokalister er ganske vandt til å lede et band, og til å ordne det praktiske rundt en konsert, som hvilke sanger som skal spilles, sceneoppsett, og å ordne Facebook-eventer, og konsertplakater. Nå må også instrumentalistene gjøre det, forteller Norbakken.
Pål Rake gir ut plate
Hilde Norbakken mener at det er bra at eksamenskonsertene finner sted i byen, og at det blir lettere for publikum å se på:
— Det var mest folk på kvelden i fjor, og på konsertene til masterstudentene. Noen av studentene våre er ganske profilerte, som for eksempel Pål Rake, og da venter vi mange folk.Pål Rake kom i høst til finalen i «The Voice» på TV 2, og er snart ferdig med fem års utdanning ved rytmisk institutt ved UiA. Han mener at han har fått mye ut av de fem årene:
— Jeg har fått dyrket talentet mitt uten noe tidspress. Ute i den virkelige verden er det kroner og ører som går med i studio, mens når du studerer får du mer tid til å gå inn i det musikalske. Jeg har også fått et stort kontaktnett.
5. juni skal Rake avslutte eksamensfestivalen med en konsert med sine egenskrevne låter, samt noen av låtene han fremførte i «The Voice».
- Er du nervøs?
— Ja, men vi hadde en øving i dag, så jeg vet at vi kommer til å ha det gøy. Jeg har med meg mange flinke folk.
Til høsten har Rake planer om å spille inn plate, og vil satse 100 prosent på musikken.
- Flere ben å stå på
Tore Bråthen er instituttleder for institutt for rytmisk musikk, og er veldig fornøyd med studentene sine.
- UiA er en artistfarm
— Det er et stort mangfold og en stor spennvidde blant dem. - Hvilke egenskaper vil du at de skal ha med seg når de forlater dere?
— Studentene begynner ganske bredt når de begynner å studere hos oss, så spesialiserer de deg gradvis. De finner seg selv, og sitt uttrykk.
- Det har blitt vanskeligere å leve av å være artist. Er det noe dere tenker på i utdanningen?
— Ja, og vi ser at studentene våre ender opp i alle ledd i musikkbransjen. Noen blir artister, andre produsenter, og seminarholdere. Noen spiller i orkester, eller blir kapellmestere. Studentene våre har mange nok bein å stå på.
Kjetil Nordhus, daglig leder i Sørnorsk kompetansesenter for musikk (SØRF), mener at kvaliteten på musikkutdanningen ved UiA stort sett er god:
— Jeg vet at det er ettertraktede studieplasser, og det kan bare bety at studentene får det de trenger. Det vi har etterlyst er litt mer innhold som går på hva man kan bruke utdannelsen sin til når man er ferdig, men der har vi en del å tilby, og er i god dialog med universitetet.
NervøsInne på Håndverkeren er Astrid Ekern godt i gang med lydprøvene sine. Hun øver på en sang sammen med storesøster Ingunn Ekern, som også synger i Analog Story. Innimellom gir Astrid noen instruksjoner til lydmannen. Minuttene går, og så er det ti minutter til hun skal i ilden, og hun haster ned til jentetoalettet for å skifte og stelle seg.
— Hvordan er pulsen nå?
— Nå merker jeg at jeg begynner å bli nervøs.
Sammen med storesøsteren står hun foran speilet og sminker seg.
— Pust, pust, pust, sier storesøster.
- Gikk bra
Astrid Ekern puster. Retter håret. Sminker seg. Hun har fått på seg konsertklærne. Svart bukse og hvit topp. Så bærer det opp til andreetasje igjen og den store prøven. Vokallærer Hilde Norbakken kommer bort og spør hvordan det går, om hun er klar.
Venner kommer for å klemme på den unge artisten nok en gang. Ønsker henne lykke til. Så er det showtime. Og Astrid Ekern og bandet hennes Analog Story spiller opp til første sang, en energisk, elektronisk poplåt.— Hei. Velkommen til eksamenskonserten min. Shit. Dette har jeg gruet meg lenge til å si, sier Astrid fra scenen før hun introduserer neste låt.
Etter tre låter med Analog Story, bytter hun band til Astrids popband, og introduserer alle bandmedlemmene. Ber publikum klappe for bandet sitt. Publikum gir sin applaus, og neste låt er i gang. Sensor Anders Ørsager sitter og nikker takten med hodet. Det ser ut til at det går bra med Astrid Ekern.
PS: Da denne saken ble publisert på fvn.no, hadde Ekern ennå ikke fått sin karakter, men hun mener at konserten gikk bra. Det kan vokallærer Hilde Norbakken bekrefte:
— Hun viste mye spilleglede, noe som smittet over på bandet og resten av publikum. Man slapper av når en hører på henne. Hun er en helhetlig artist.