MANDAL: — Det har vært et stort dilemma hvordan vi skulle behandle spørsmålet hennes om å finne barnets grav. Men fra departementet har holdningen vært klar på at rettighetene til festeren av gravstedet går foran hennes krav om å vite, sier Sødal.
Han sier han svært godt forstår Hoens fortvilelse, men at han også må ta konsekvensen av departementets holdning. - Dette er et dilemma der samfunnet må bestemme seg for en linje. Departementet ønsker å unngå at man får en kamp mellom pårørende fra forskjellige familier om en og samme grav.
Sødal fant fram til graven til barnet fra 1969 i sine arkiver, og kunne dermed bekrefte at barnet var gravlagt i Mandal.
Derimot fant han ikke barnet fra 1976. - Det er et stort mysterium hvorfor dette barnet ikke finnes i arkivet. Jeg har undersøkt i våre nabokommuner også, uten å komme noen vei, sier Sødal.
Han synes det er vanskelig å spekulere i hvorfor dette barnet er blitt borte. - Det kan ha vært tilfeldig, kanskje kirkevergen den gangen ikke fikk beskjed fra sykehuset, men det er ren gjetning, sier Sødal.
Han sier hans forgjenger hadde en pietetsfull holdning til det som hadde med gravlegging av dødfødte å gjøre, og var svært nøye med føringen av disse i kirkegårdsprotokollen. Sødal har også vært i kontakt med forrige kirkeverge, som heller ikke kan kaste lys over mysteriet. Sødal sier at i hans tid som kirkeverge har han ikke vært borti en lignende sak. - Hoens henvendelse er helt unik, sier han.