LONDON: En sterk følelse av uvirkelighet preger de tusenvis av menneskene som sakte går forbi Tavistock Square dagen etter terroraksjonen. Å stirre på denne plastveggen gir uhyggefølelse, særlig når man vet at like bak den arbeider redningsmannskaper ennå med dødsofrene i og utenfor bussen.Royal Nation, hotellet vi bor på, ligger i parallellgaten til der bussen eksploderte. Bare den ene inngangen til hotellet er mulig å bruke, de to andre er sperret av av politiets bånd. Det kryr av politi som følger alle med argusøyne. Enhver brå bevegelse ble registrert, og alle som prøver å sykle gjennom området blir bedt om å gå av sykkelen. Får ikke fotografere
Det er heller ikke lov å ta bilde av plastveggene, for å være sikker på at bussen, som fortsatt ligger i gaten, ikke blir fotografert. Når vi likevel gjør det, blir vi straks tilsnakket av to politifolk.Pressefolk er samlet på begge sider av plastveggene, og tv-selskapene sender direkte til alle verdens hjørner. Men ingen av kamera-linsene peker altså mot gaten hvor bussen er. En av de japanske tv-reporterne ser alvorlig inn i kameraet mens han holder opp en savnet-plakat som er hengt opp i området. Meningsløst
Under oss, på undergrunnen mellom Russell Square og King's Cross, ligger fortsatt døde mennesker i togvognene, mens redningsmannskapene prøver å finne dem. Over 50 mennesker mistet livet i terroraksjonen.Men som taxisjåføren sier til oss på vei til hotellet: — Hitler klarte ikke å knekke oss, da skal ikke disse terroristene klare det heller.jarle.martinsen@fedrelandsvennen.no