KRISTIANSAND: — Jeg tenkte - «nå dør jeg». Og så tenkte jeg «å nei, ikke nå». Det var ikke slik jeg hadde planlagt denne dagen. Jeg skrek ut for å høre at jeg selv var i live. Og så var jeg livredd for å bli lam og miste fingeren som var kuttet av.I dag er det to uker siden 15 år gamle Anett Nakkestad i ordets rette forstand var en hårsbredd fra døden. Hadde båtpropellen kuttet pulsåren i armen hennes, hadde det vært vanskelig å redde livet hennes der ute på sjøen i Marvika.Fædrelandsvennen møtte Anett Nakkestad hjemme på Justvik i går. Hun er bare glad for at de ofte omtalte marginene var på hennes side. - Legene sier jeg hadde englevakt. Det er vel det jeg har hatt, sier Anett. Under oppvarmingskjøring før hennes første løp i båtrace lørdag 12. juni, gikk det forferdelig galt. Båten hennes tverrvendte i en sving, og en jevnaldrende jente som kom bak, hadde ingen sjanse til å stoppe.- Jeg så undersiden av båten komme over meg. Og jeg så motoren. Propellen traff meg der jeg satt i setet i båten. Det er veldig trangt der, men jeg klarte så vidt å flytte meg litt til venstre. Blodet sprutet og jeg skjønte at dette gikk helt galt. Det var da jeg ropte. Propellen fortsatte

Motoren ble stående med stammen ned i det trange rommet i racingbåten hvor 15-åringen satt uten sjanse til å komme seg unna. Propellen gikk inntil føreren av den andre båten utløste dødmannsknappen. Hun vet ikke hvor mange sekunder det var, men det føltes veldig, veldig lenge. Jenta som kjørte den andre båten, så ned på den skadede konkurrenten. - Hun spurte hvordan det gikk. Så så hun skadene og forsvant bare. Jeg har skjønt at hun besvimte og falt i vannet og var i sjokk, forteller Anett. - Hun kan ikke klandres for det som skjedde. Det var et uhell, og slikt kan skje. Jeg har sendt tekstmeldinger til henne, og fedrene våre har vært i kontakt. Det er klart vi skal treffes og prate om det som skjedde, sier Anett. Inne på kaia i Marvika stod både mor Anita, far Kjell Rune og de to brødrene John Rune og Erling i tillegg til Anetts kjæreste, Arild Abrahamsen (17) fra Farsund. - Det gikk melding inn om at det hadde vært en ulykke med et armbrudd. Det skjedde så langt ute at det var vanskelig å se. Vi så at ikke Anett kjørte lenger, så vi fryktet at hun hadde vært involvert. Det gikk ti minutter før båten med henne i ble tauet inn til land, forteller mamma Anita Nakkestad. Redningsbåten knyttet til båtracet kom rimelig fort til ulykkesstedet ute i bukta. - En av dem spurte om jeg skulle komme opp i båten deres. Jeg svarte bare «hvordan skal jeg klare det»? De skjønte at det ikke var lurt, forteller Anett. Dermed ble hun slept til land, sittende skadet i båten. Redd for å bli lam

— Jeg måtte holde den høyre armen oppe med den venstre. Det var ingen bevegelse i den. Jeg var så redd for å bli lam, forteller Anett.Mamma var en av dem som hjalp til med å hjelpe datteren da hun ble tatt på land. Hun måtte få oversikt over skaden. Blødningene hadde nesten stoppet. Det gikk noen minutter før ambulansen kom. Lange minutter. - Hun sa til meg «mor, jeg blir lam», men jeg forsikret henne om at det kom til å gå godt. Hun trodde meg ikke, men eldstebroren Erling måtte love henne at det ikke skulle skje, forteller Anita Nakkestad. Kjæresten ved siden

Kjæresten Arild Abrahamsen var også til stede, og han ble satt til å holde posen med intravenøs væske over den stygt skadede kjæresten sin. - Det var tøft. Jeg er så glad for at det gikk godt, sier Arild Abrahamsen, stryker litt på kjæresten sin og holder henne godt i den venstre handa der de sitter tett ved siden av hverandre i sofaen hjemme hos henne.Han har vært der hele tiden, døgnet rundt. Det synes han har vært fint. Særlig når det gikk så godt. - Det verste var under operasjonene, både på sykehuset i Kristiansand om lørdagen og på Rikshospitalet om mandagen. Da lå hun seks og fire timer på operasjonsbordet. Det er ikke gøy å sitte på gangen da, sier Abrahamsen. svein.versland@fedrelandsvennen.no