Den 67 år gamle mannen som var innlagt på Sykehuset Namsos, fortalte sist helg flere blant personalet på sykehuset at han hadde kvalt minst én jente i Trondheim på 70-tallet. Tirsdag døde han før politiet rakk å avhøre ham.

Mannen sa til personalet at han ville lette hjertet og samvittigheten sin før han døde. Etter ønske fra mannen selv, ble politiet koblet inn, og to tjenestemenn fra politiet i Namsos rakk å ha en ti minutter lang samtale med ham mandag kveld.

– De to tjenestemennene gjennomførte en samtale med mannen. I løpet av de ti minuttene de var inne hos ham, fortalte mannen at han var av den formening at han hadde noe med drapene på Sigrid og Torunn å gjøre. Han var ikke helt sikker på om han hadde utført begge, men iallfall det ene, forteller fungerende påtaleleder Kjell Erik Waclawczyk i Sør-Trøndelag politidistrikt.

Det skal ha vært fordi han var ruset ved begge anledninger at mannen ikke var helt sikker på om han drepte begge jentene.

Rakk ikke fram

Sør-Trøndelag politidistrikt ble kontaktet, og Waclawczyk sendte to etterforskere, blant dem en som hadde godt kjennskap til drapssaken, til Namsos tirsdag formiddag. Men de rakk ikke fram før mannen døde, og ble tilbakekalt.

Politiet har likevel samlet det som er mulig av bevismateriale, blant annet blod og DNA, og har avhørt sykehuspersonellet som han kan ha betrodd seg til. De vil også gjennomføre ransakelse av den avdøde mannens hjem.

Ifølge undersøkelser som Trønder-Avisa har gjort, hadde mannen langvarige psykiske problemer og var innlagt på psykiatriske institusjoner gjentatte ganger siden 70-tallet. Han hadde også omfattende rusproblemer.

Fritz Moen ble i fjor frikjent for drapet på den ene av jentene, Sigrid Heggheim, men rakk ikke å bli renvasket for drapet på Torunn Finstad før han døde.

Uskyldig dømt

Moen ble i 1978 dømt til 16 års fengsel for drapet på den 20 år gamle Sigrid Heggheim i 1976, og tre år senere ble han dømt til ytterligere fem års fengsel for drapet på Torunn Finstad, også 20 år gammel, som ble begått i 1977. Til sammen sonet han 18 og et halvt år av dommen, etter alt å dømme som uskyldig dømt.

Moen var sterkt funksjonshemmet og bodde hele sitt liv på institusjon. Han var nesten døv, og psykiaterne mente han var psykotisk. Han var også lam i høyre arm.

Under gjenopptakelsen av saken sa han at han følte seg presset av politiet under avhørene, og NTBs referat fra saken i 1978 viser at en av Kripos-etterforskerne innrømmet at han la press på Moen da han tilsto.

Privatetterforsker Tore Sandberg og advokat John Christian Elden jobbet iherdig i mange år for å få sakene gjenopptatt. De viste blant annet til at vitneforklaringer og tekniske bevis ikke knyttet Moen til drapene, og at hans egne forklaringer ikke var i samsvar med politiets konklusjoner.