KRISTIANSAND: — Kvinner som er hjemmeværende eller deltidsarbeidende og blir uføre, får alltid spørsmål fra saksbehandlere på trygdekontoret om hvor mye hjemmearbeid de kan klare å gjøre. Ut fra svaret får de redusert uføregrad og dermed redusert uførepensjon. Menn får aldri slike spørsmål. Denne forskjellsbehandlingen synes jeg ikke hører hjemme i 1999, snarere 1959, sier stortingsrepresentant Rolf Terje Klungland .Fedabuen tar saken opp i spørretimen onsdag etter at han ble gjort oppmerksom på problemstillingen for en tid siden. Det var en annen fedabu, Alf Jerstad, som er saksbehandler på trygdekontoret, og tidligere konstituert trygdesjef i Kvinesdal som tok saken opp med Klungland.- Spør aldri en mann
— Vi som saksbehandlere spør aldri en mann om han kan jobbe noe hjemme når vi skaffer oss bakgrunn for å vurdere uføregraden. Den vurderes bare ut fra arbeidssituasjonen. De aller, aller fleste menn vurderes ut fra heltidsstilling i arbeidslivet.Men deltidsarbeidende kvinner eller hjemmeværende får alle disse spørsmålene - om de kan vaske gulv, vaske klær, lage mat og liknende huslige sysler i løpet av en dag. Og svarer kvinnene bekreftende på noe av dette, får de redusert uføregrad, sier konsulent og saksbehandler Alf Jerstad.Forskjellsbehandling
— Det betyr at kvinner forskjellsbehandles ut fra sitt kjønn fordi det er mest vanlig at kvinner har reduserte stillinger i arbeidslivet.For kvinner ser vi både på en yrkesarbeidende del og en hjemmearbeidende del. Skal en kvinne få full uføregrad, må hun være bortimot «sengeliggende». For menn er det mye enklere å få full uføregrad. De slipper disse vurderingene rundt hjemmearbeid. Dette kan ikke være riktig. Skal vi ikke i dag ta utgangspunkt i at alle vurderes ut fra en heltidsstilling, unntatt i spesielle tilfeller som bør være like for begge kjønn? spør Jerstad, som er glad for at Klungland tar saken opp i spørretimen onsdag.Felles regler
Han viser til at det er samme retningslinjer over hele landet for saksbehandlere som skal vurdere uførepensjon etter folketrygdloven. Det betyr at det må lovendring til for å endre dette.- I dag forutsetter en at begge skal være i arbeid. En mann som blir ufør, vil stort sett ende opp med 100 prosent uførepensjon, en kvinne i vårt eksempel vil ende opp med 50 til 70 prosent. De kan altså være nøyaktig like syke, men få helt ulike uførepensjoner, sier Jerstad.Kjønnsnøytral
Trygdedirektøren i Vest-Agder, Elisabeth Blørstad, sier dette om saken:- Lovgivningen i seg selv er kjønnsnøytral. Hvis kvinner og menn er i samme situasjon, behandles de likt. Også i 1999 pendler i hovedsak kvinner mellom ulønnet omsorgsarbeid hjemme og et yrkesaktivt liv ute. For menn er dette veldig sjelden tilfelle. Når personer i slike kombinerte funksjoner blir uføre, skal uføregraden etter dagens lovverk fastsettes i forhold til redusert arbeidsevne både i jobben og hjemme, sier Blørstad.Hun understreker at de lokale trygdekontorene innstiller saker om uføregrad. Fylkestrygdekontoret tar avgjørelsen.