Dronning Liv av Lister

— Dialekten min kommer ingenstedsfra. Den er en salig blanding av mye rart. De ni første årene bodde jeg i Åseral, de neste elleve i Kvinesdal. Far var fra Åseral, mor fra Grimstad, forklarer hun.Familien holdt til på Skjerka, der nesten alle var innflyttere og ungene snakket svært ulikt.Det gjorde ikke saken, altså dialekten, enklere at hun studerte på Lillehammer og jobbet mange år i Trøndelag, Nord-Norge og Ryfylke.- Men det er her i Lyngdal jeg hører til, smiler hun med en perlerad som kan smelte hjertet til selv den mest ufølsomme tannlege.Hun spretter fram bak et lite skjermbrett på turistkontoret i sentrum. Alltid parat til å gi råd når ferievikarens kunnskaper ikke riktig strekker til overfor spørrelystne tyskere.- For det er mest tyske turister her?- Ja, tyskere og rogalendinger er de to største gruppene. Turismen er svært viktig for Lister-regionen. Undersøkelser viser at de årlig legger igjen hundre millioner kroner bare i lille Lyngdal. Siden toppåret 2000 har trafikken sunket litt, både her og på landsbasis. Men i år ser det ut til at vi får en viss økning.Hun snakker mens hun går, entusiastisk og effektiv er hun - slik de understreker, alle som kjenner henne. De fleste er menn. Sånn er verden også i Lyngdal, det er mannfolka som styrer næringsliv og handelsstand.- Jeg går ikke i 8. mars tog. Men jeg brenner for flere kvinner i lederposisjoner og styrer. Vi er skremmende få på Sørlandet, jeg er spent på undersøkelsen som skal avdekke årsakene. Det var annerledes både i Trøndelag og Ryfylke, der traff jeg kvinnfolk som tok ordet og sa hva de mente. Jeg har ikke alltid vært like imponert over Ansgar Gabrielsen som næringsminister. Men det var bra han innførte kvinnekvote i styrene, ellers ville det gått alt for seint.- Men du trives med mennene dine?- Jada, det blir en vane. Men det er merkelig at en bedrift som produserer varer som kvinner kjøper, ikke har et eneste skjørt i styret. Det trengs, ingen kommer utenom det faktum at vi tenker og agerer annerledes enn menn.- Du misunner dem kanskje Gutteklubben Grei?- Jeg er med i Soroptimistklubben, der er vi bare jenter fra alle mulige miljøer og bransjer. Annerledes og litt mer avslappende, kanskje. Du behøver ikke kjøre på med alt skytset du har, slik du må overfor gutta.Hun viser vei gjennom smale korridorer fulle av brosjyrer og reklamemateriell. Triver et par i forbifarten og viser stolt fram «Visit Lister».- To felles brosjyrer for Farsund, Lyngdal, Hægebostad, Sirdal, Kvinesdal og Flekkefjord, en fakta-brosjyre, en profil-brosjyre. Tidligere laget de seks kommunene hver sine brosjyrer. Nå har vi forent kreftene og laget noe skikkelig. Det er helt nødvendig å løfte blikket, samarbeide - hver for oss er vi alt for små til å operere alene. Også på fylkesplan. Jeg ser for meg at vi bør droppe profilbrosjyren - i stedet bør hele Sørlandet profileres enhetlig, i kombinasjon med en faktaguide for hver region, blant dem Lister-regionen.Hun har lagt inn femtegiret nå. Understreker at Sørlandet er en merkevare i Norge, men ikke i utlandet. Landsdelen må videreutvikles og profileres - i fremtiden blir det nødvendig å sloss for å få mer trafikk.Hun er på hjemmebane, her på turistkontorets møterom. I to år studerte hun økonomi og administrasjon ved distriktshøgskolen på Lillehammer. Det tredje året var en diplomstudie i markedsføringsledelse, med fokus på reiselivsnæringen. Hun visste hva hun skulle bli. Men trodde ikke hun skulle bli det i Lyngdal.- Jeg gledet med over å kunne puste i friskere luft, da jeg forlot Sørlandet. Frydet meg over å jobbe i Trøndelag og Nord-Norge. Men så oppdaget jeg dette med røttene, de stakk dypere enn jeg trodde.Hun satte nesa sørover. Og her blir hun, tror hun.Skussmålene tyder på at lyngdølene vil prøve å holde på henne. Målbevisst, seriøs, strukturert og organisert - hun får ting til, sier en i bransjen. Næringslivet som hun samarbeider sterkt med, er ikke snauere. Hun karakteriseres som solid og nøyaktig, interessert i Lyngdal og jobben sin, kreativ, serviceinnstilt. Dessuten er Liv ei humørbombe, sier folk.Hun smiler, nesten sjenert. Blikket er nysgjerrig, hun skulle gjerne vite hvem som har sagt hva.Hun ser godt ut. Sorte bukser og ditto topp, ei knallrød jakke, gull i ørene.Og på fingeren, giftering.- Lindrupsen, det tyder på at han er dansk?- Nei, han er fra Tromsø, men har aner i Danmark. Han jobbet i rederi, inntil han ble syk i vinter - nå kjemper han for å vende tilbake til livet.- Kreft, sier Liv. På en måte var vi forberedt på muligheten, hans far døde av kreft. Likevel kom det som et sjokk. Jeg ble lamslått og kjempesterk, sånn litt om hverandre. Jeg så for meg begravelsen i alle detaljer og syntes nok det ville være meningsløst tidlig å bli enke som 40-åring.- Oppdaget du nye sider ved deg selv?- Ja, mange. De små tingene ble plutselig viktige. En samtale, et skulderklapp, tid for hverandre. Jeg så store verdier i en vanlig, rolig hverdag. Jeg ble mer oppmerksom på andres skjebner. Jeg var og er fortsatt på vakt, kjenner uro og klump i magen, det er en ny opplevelse. Da smertene herjet på det verste, var livet ganske tøft. Å informere vår åtte år gamle datter var en utfordring. Vi ville være åpne og ærlige, samtidig som vi ønsket å skjerme henne for traumer og redsel - en vrien balansegang. Nå tror legene at faren er over, vi tror det går bra. Jeg våger å se fremover, sier hun.Når Liv Øyulvstad Lindrupsen ser fremover, har hun Sørlandsbadet i sikte. Hun er en av de sterkeste pådriverne bak et prosjekt til 100 millioner kroner som skal skaffe Lyngdal landets flotteste badeland. Byggestart neste år, det skal stå ferdig høsten 2006 eller våren 2007.- Det skal bli Sørlandets nest største attraksjon, etter Dyreparken. Delvis sprengt inn i fjellet, innerst i Rosfjorden. Med tre bassenger, boblebad, ulike badstuer, klatrevegg, rutsjebaner, solarier, sprøyterom (for brunfarge), en egen spa- og trimavdeling og mye, mye mer.Hun skryter uhemmet av samarbeidet med næringslivet og entusiasmen hos lyngdølene. - I to dager hadde vi stand i sentrum og solgte andelsbrev til private for 187.000 kroner. Så langt har vi solgt for 675.000 til private, og skal klare halvannen million før november.- Hva får lyngdølene igjen for investeringen?- Et flott badeland i Lyngdal! De som tar i litt, får dessuten gratis eller rabatterte besøk.- Badeland andre steder er ikke nettopp gullkantede investeringer?- Det skyldes kapitalkostnader. Badeland flest har 66 prosent lånefinansiering. Takket være solid interesse hos næringslivet klarer vi oss med 20 prosent. Rosfjord Strandhotell og Kristen videregående skole går spesielt tungt inn.- Har de ikke dusj på skolen?- Engasjementet skyldes nok to faktorer. Skolen har idrettslinje, dessuten driver de bibelcamp om sommeren. Begge deler vil nyte godt av badelandet. Vi går i balanse med 80.000 besøkende. Et anerkjent konsulentfirma er ikke i tvil om at besøkstallet havner mellom 120.000 og 170.000 mennesker årlig.Får konsulentene rett, har Lyngdal ikke bare fått en magnet, men også ei gullgruve.- Inntil badelandet kommer, hva har dere å by turistene - Lyngdalskua og prost Birkeland?- Vi har det meste i Lister-regionen - hav og hei og mye imellom. Hva vi byr på, er avhengig av hvem som spør. Er det utenlandske journalister, byr jeg på skjærgård, fiske og havrafting. Fokus på natur og opplevelser, gjerne litt røfft. Og på mat som jeg gjerne serverer i fjellgrotter som tyskerne etterlot seg i 1945. Sånt gir solide oppslag, jeg vet det av erfaring, sier reiselivssjefen.- Og tyskerne?- Mannfolkene bor på Korshavn eller andre hytter og rorbuer og fisker.- Så havet blir tomt?- Jeg tror ikke den påstanden holder. Vi har en lokal representant med i et nasjonalt prosjekt som undersøker saken, så får vi se hva de finner ut. Tyske familier bor i hytter og bobiler, de vi ha ro, stillhet og masse aktivitet. Vi arrangerer havfiske, elgsafari, rafting og vandring på Hausvik fort. Alle turene gjennomføres, om så bare en melder seg på. Folk skal vite at Turistkontoret holder ord når vi selger billetter. Men elgsafariene er alltid fulltegnet.- Rogalendingene?- De er her primært på grunn av de flotte strendene våre. Mange har egne hytter eller faste campingvogner, jeg møter tredje og fjerde generasjon nå. De er gode turister som er her lenge, de første ankommer gjerne ved påsketider. Det er jo ellers et problem for oss og landet at turistsesongen er så alt for kort. Hvis Lyngdal skal bli en helårlig destinasjon, må vi ha en magnet. Det var slik ideen om badeland dukket opp.Årlig besøkes turistkontoret i Lyngdal av ni tusen mennesker. Ikke rent få av dem den formiddagen vi var på besøk. Stadig stikker medarbeideren hodet inn for å spørre om et eller annet. Hver eneste gang har Liv svar på rede hånd.- Tøffe tak og lange dager?- Ja, det er ganske travelt - og det er bra.- Om vinteren kan du hvile?- Nei, det er en myte. Da planlegger vi for neste år, vi er så smått i gang allerede. Dessuten må vi lage noen inntektsbringende prosjekter. Selv om medlemsbedriftene og handelsstanden yter sitt, er det nødvendig med egeninntjening for å dekke de 1,5 årsverkene. Jeg har dessuten ansvar for å drive etablererveiledning, og det er ikke så ganske få som vil starte noe nytt i Lyngdal - særlig etter at vi fikk bystatus.- Får reiselivssjefen tid til sommerferie?- Ikke så langt i år. Men mandag reiser familien til Tromsø i to uker, vi har et hus der og skal søke ro og refleksjon i et par uker. Ellers drar vi til hytta i Åseral - det er to nokså forskjellige verdener, sier Liv Øyulvstad Lindrupsen.Men verdens navle, det er Lyngdal.