BYKLE: Noen yre kviger småspringer bortover gårdsveien til Bjåen-grenda, nordøst for Hovden. Bak dem kommer Sondov Bjåen på sykkel og fetter Sigurd i bil. Den første kuflokken skal ut på beite. Vinteren har sluppet taket i Bjåen også, 900 meter over havet.Kvigene bykser bortover det grønne jordet. Graset er 10 centimeter høyt. Frodig, men lenge, lenge til at noen kan tenke slåttonn.— Når andre bønder har ferie, driver vi i slåtten. Da stopper de og lurer på hvordan vi får det til. Av og til har vi så mange besøk at det er nesten plagsomt.Fetterene Sondov og Sigurd Bjåen smiler litt i skjeggstubbene. De har tatt ei lita pause i kvigedriften. De slår så gjerne av en prat med Fædrelandsvennen om gårdsdrift her oppe på de gamle fjellgårdene sine. Snyter vinteren

Det er 15. juni. Endelig er det grønt her på Bjåen - i alle fall der hvor Sondov og Sigurd har spredd kalk på beiter og slåttemark.Karene snyter vinteren for to ukers grep ved å spre tonnevis av kalk på de 400 målene de har til grasproduksjon.Selv så langt ute i juni som nå har bjørka ennå ikke fått de etterlengtede musørene. Der jorda ikke er dyrket og kalket ligger brune «fjoruven» med bare en anelse grønn groe nede i daugraset.Likevel driver Sondov og Sigurd med 30 mjølkekyr og 45 ungdyr i det store fellessfjøset sitt. Ingen andre driver så stort, så høyt til fjells i Norge, som dem.Det var optimismen i landbruket på slutten av syttitallet som fikk de to odelsguttene til å satse stort på samdrift og fellesfjøs. I løpet av få år dyrket de opp 300 mål og satte opp en stor, moderne driftsbygning til ungdyr og mjølkekyr. Tør ikke satse mer

«Ingen fare», sa landbrukskonsulentene i 1978. Tidene i jordbruket var så gode at konene deres kunne slutte å jobbe om de ville. Bruket ville fint kunne fø to familier.- Heldigvis sluttet de ikke, sier Sigurd. Kona arbeider som lærer i Edland. Han smiler, tross alvoret. Selv med ei mjølekvote på 144.000 liter og en god del ungdyr på bås og beite, gir driften i dag ikke inntekt til mer enn til én familie. - Vi har ikke plass til å fóre opp mer kjøttdyr. Vi burde ha bygget, men det tar vi ikke sjansen på, sier Sondov. Nei, de hadde ikke våget satse som de gjorde for 25 år siden med tider i landbruket som i dag, mener Bjåen-fetterene. Deltidsbønder og friske dyr

Karene trives likevel som deltidsbønder. Den ene uken tar Sondov fjøsstellet. Den andre uken Sigurd. Onnene tar de sammen og bryter traktoren i hop, tar de avgjøreslsen om reparasjon eller nykjøp i plenum.I disse dager slippes kyrne på beite. Noen går på kulturbeite, andre beiter på det fjellskogen og utmarka gir.- Et sunt og godt liv. Kyrne trives. De får mye mosjon og den sunneste kosten en kan tenke seg, sier Sondov.- Vi har friske dyr. Har bare en eneste gang måttet sove i fjøset under kalvinga, sier Sigurd Bjåen. På Bjåen foregår kalvinga i september og oktober.- Da er dyra feite og spreke som elger etter å ha gått på det gode utmarksbeitet, sier Sigurd.Mjølkefeber er et nærmest ukjent begrep i fjøset deres.Den 20. juli begynner slåtten på Bjåen. Den varer i to uker. Når den er over, slippes kuene etter hvert på beite på slåttejordene. Det er ingen andreslått på Bjåen, slik som i lavlandet. Vekstseseongen er for kort til det, tross Bjåen-bøndenes kalkingsprosjekter. Likevel er de sjølberget med fór. Flere bein å stå på

Sigurd og Sondov Bjåen trives som bønder. De har satset og klart seg, selv om endringene i landbrukspolitikken har vært tøffe. Men fetterene har andre bein å stå på også.Sondov bygger opp gardsturisme rundt garden sin og gamle Bjåen turisthytte. Frisk luft og vakker natur er blitt et aktivum som flere og flere byfolk gjerne betaler en slant for å nyte.Sigurd har drevet med turisme på si, han også. Mange reisende langs riksvei 9 har lagt merke til den særpregede Bjåen Fjellstoge like ved fylkesgrensen mellom Aust-Agder og Telemark. Den er det Sigurd Bjåen som eier. Litt inntekt blir det av jakt og fiske og noen hyttetomter kan trolig også de selge om de vilDet ligger ei hytte i fjellskogen ved Bjåen. Den ble bygget på syttitallet og er til salgs. Prisen er 2,5 millioner kroner. Hvor lenge holder kyr og landbruk stand på Bjåen tro?johs.bjorkeli@fedrelandsvennen.no