KRISTIANSAND: — Dette handler om å ta lønnsomme og effektive grep innenfor de rammene som er mulige, sier Gunnar E. Nøding, regiondirektør i Rom Eiendom, region sør/vest.

Han viser oss skisser over Jernbanebroa i Kristiansand, utarbeidet av Multiconsult på oppdrag fra Rom Eiendom i 2006. På skissene har broa fire felt.

— Det er ikke bare teknisk mulig å etablere fire felt på Jernbanebroa, men det er faktisk fullt mulig å gjøre det innenfor veinormalkravene, fortsetter regiondirektøren.

- Akutt behov

Mandag skrev Fædrelandsvennen om høyrepolitikeren Karl Strandvik, som mener det er et akutt behov for en firefelts løsning mellom Vesterveien og Gartnerløkka, for å ta unna trafikken på den nye Vågsbygdveien. Statens vegvesen frykter, på lik linje med Strandvik, trafikkork på Vesterveibroa når den nye veien åpner i 2014. Veivesenet planlegger nå ei ny firefelts bro. Det mener Gunnar E. Nøding er helt unødvendig.

— For et par år siden sa veivesenet at ei ny firefelts bro ville koste en milliard kroner. Hvis det etableres fire felt på Jernbanebroa, vil det kunne spares en milliard. Man må kunne vise edruelighet når det gjelder pengebruk, poengterer Nøding.

Ikke publisert tidligere

Plantegningene til Multiconsult har aldri tidligere vært publisert. De ble lagt bort da regjeringen i 2007 vedtok at det skulle bygges tunnel fremfor ny høybro. Nå er imidlertid tunnel ikke lenger aktuelt, og ny høybro er under planlegging. Derfor mener Nøding det er tid for å ta fram de seks år gamle plantegningene.

— Vi har aldri vist fram disse planene tidligere. Vi engasjerte Multiconsult for å se om det var mulig å etablere fire felt på lavbroa. De konkluderte med at det var fullt mulig, under forutsetning av at gang- og sykkelveiene på begge sider av veien ble fjernet, forteller Nøding, som mener det finnes en rekke gode alternativer for hvor gang- og sykkelveiene kan plasseres.

- Men vil det ikke bli utfordrende å koble Jernbanebroa til Baneheitunnelen?

— Det vil ikke være en større utfordring enn å koble ei ny firefelts bro til Baneheitunnelen. Hvordan utfordringene rundt endepunktene løses, det er oppgaver for ingeniørene.

- Ny bro gagner veivesenet

- Hvorfor har ikke Statens vegvesen vurdert denne løsningen før, tror du?

— Ved å bygge ny firefelts bro, antar jeg at det skapes masse ny aktivitet for veivesenet. Enhver organisasjon streber etter å utvide den delen av virksomheten som gagner og styrker organisasjonen. Det er ikke noe galt i det. Slike eksempler finnes det mange av, sier Nøding.

Han mener Jernbanebroa er i god teknisk stand.

— På 90-tallet ble det gjennomført en tilstandskontroll som konkluderte med at broa var i god teknisk stand. Jeg regner med at den fortsatt er det, under forutsetning at de som har vedlikeholdt broa har gjort jobben sin, påpeker Nøding.

— Mitt hovedpoeng er at hvis Statens vegvesen slipper å bygge ny bro, og i stedet benyttet lavbroa, vil det kunne spares en milliard.

- Moden for utskifting

Statens vegvesen bekrefter at det er plass til fire felt på Jernbanebroa, men mener broa er moden for utskifting.

— Fysisk sett er det plass til fire felt på Jernbanebroa. Geometrisk sett er den bred nok, sier Asbjørn Heieraas, prosjektleder i Statens vegvesen region sør.

Han sier at når det nå arbeides med ei ny firefelts bro på strekningen fra Vesterveien til Gartnerløkka, skal alle tenkelige løsninger bli vurdert.

— Det vi vet om Jernbanebroa, er at den er moden for utskifting. Den er gammel og utslitt. Et annet aspekt er at vi ønsker toplanskryss fremfor rundkjøringen på Gartnerløkka, og da er det ikke sikkert denne broa passer inn, påpeker prosjektlederen.

- I hvilken tilstand er broa?

— Jeg vet ikke helt. Etter det jeg vet, så ble broa bygget på slutten av 1940-tallet. Slike konstruksjoner varer jo ikke evig, og det kreves enormt mye vedlikehold når konstruksjonene eldes på grunn av korrosjon og liknende. Den nye firefelts broa kan dimensjoneres for å leve i 100 år. Jernbanebroa er kanskje dimensjonert til å leve 50 år. Disse 50 årene er nå gått, sier Heieraas.