KRISTIANSAND: Onsdag startet en ny familievoldsak i Kristiansand tingrett. Bakteppet er i denne saken som i to andre saker som nylig har vært i retten: Far slår mor og barn for å holde kontrollen.

Agder politidistrikt etterforsket hundre familievoldsaker i fjor. Antallet i år er omtrent det samme. I 14 saker ble det tatt ut tiltale i 2011. Åtte av de tiltalte var utlendinger, hovedtyngden med muslimsk bakgrunn.

Total kontroll

— Vi opplever at kulturbakgrunnen brukes som et verktøy for å opprettholde kontrollregimet i familien. Trusselutøveren vil ha den totale kontroll. Alle tilgjengelige virkemidler brukes. Mannen er sjef, han har et spesielt kvinnesyn, han frykter ærestap, han utøver en ekstrem kontroll over kvinnene, særlig over døtrenes seksualitet. Deres religiøse og kulturelle bakteppe gjør at de mener seg berettiget til å ha et stort handlingsrom og handlingsmønster overfor familien, sier politispesialistene Paul Magne Lunde og Einar Skarpeid.

De er henholdsvis familievoldkoordinator og vitnebeskyttelseskoordinator i Agder politidistrikt.

Deres erfaringer med mange familievoldsaker, der far har fremmedkulturell bakgrunn, er at fasaden sprekker når den eldste jenta bryter ut av regimet, for eksempel gjennom en alvorlig hendelse der politiet blir koblet inn. — Jentene er under en ekstrem kontroll fysisk og psykisk. Når de først bryter ut er de sterkt traumatisert og redd for å bli tvangsgiftet, forteller Lunde og Skarpeid.

Begge konstaterer at den raske integrering av innvandrerbarn i samfunnet skaper problemer for foreldre som ikke følger med i utviklingen. - Far og mor kan ikke språket. Kanskje de er uten jobb. Konflikten blir derfor mer synlig, fremholder politifolkene.

Personlighetsavvik

— Vi ser påfallende personlighetsavvik hos fedrene og voldsutøverne, som vi også gjør i tilsvarende saker med etnisk norske. Det finnes ingen ydmykhet. De er totalt fastlåste i forhold til posisjon og ære. De er tro mot kultur og religion, fremholder Lunde.

Einar Skarpeid sier behovet for vitnebeskyttelse øker. Det er ikke alltid nok med besøksforbud og voldsalarm.

— Det er viktig å få familiemedlemmene til å fortelle om hva de har opplevd, selv om mange er redde og traumatiserte. Tilbud om beskyttelse er svært avgjørende. Vi har virkemidler. For eksempel ved å sørge for flytting til hemmelig adresse og ny identitet. For vi vet at de voldelige fedrene alltid vil utnytte sitt eget nettverk for å overvåke familien. Det er sterke allianser blant de voldelige fedrenes nettverk, sier Skarpeid.

Mangler ferdighet

Han er ikke overrasket over det han erfarer i jobben.

— Enkelte barn, selv i moden alder, mangler sosial kompetanse og ferdighet. De har vært så lenge innesperret at de ikke er i stand til å klare vanlige gjøremål som for eksempel å handle i butikken. Vi opplever dem også som svært ambivalente i egen livssituasjon, og de har betydelige vansker med å ta beslutninger og avgjørelser. Det vanskeliggjør politiets etterforskning og oppfølging.

Begge politifolkene konstaterer at samfunnsforskningen forteller om mye familievold. Bare et fåtall saker havner hos politiet.

Snakker mye om dette i moskeen

Nestforstander i Agder muslimske union, Akmal Ali, erkjenner at vold er et problem i enkelte innvandrerfamilier.

— Familievold skjer i alle kulturer, blant kristne, muslimer, blant nordmenn og innvandrere. Det er totalt uakseptabelt. Men noen ganger ligger årsaken i en kulturell usikkerhet. Det må vi snakke mer om, sier Ali.

To, tre ganger i året er familien tema under fredagsandakten i moskeen, og Ali tror fokuset må økes.

— Noen foreldre opplever, som politiet sier, at barna deres raskt lærer norsk og integreres i Norge. I stedet for å se fordelene med dette, kommer frykt og usikkerhet. Dette har ofte sammenheng med at foreldrene selv er isolert. De er uten jobb, snakker ikke norsk og deltar lite i det norske samfunnet. De mangler kunnskap. Dermed kommer en konflikt inn i familien, og noen få ganger ender det med en far som bruker vold for å styre familien, sier Ali.

- Hva kan gjøres?

— Vi må snakke mer om det. Vold er alltid uakseptabelt. I moskeen snakker vi om at familien skal holdes sammen med kjærlighet og tålmodighet. Vi snakker også om at det er bra når barna tar del i kulturen i landet de er kommet til. Svaret er også bedre integrering, at foreldre ikke blir isolert, svarer Ali.

Han tror også en del barn og ungdommer er vel kjent med konfliktene som kan komme hjemme når de begynner å leve mer "norskt". Derfor oppfordrer han til dialog. Både barn og foreldre kan ved å forstå hverandre, snakke sammen og bruke tid, unngå en utvikling hvor det går helt galt hjemme, mener Akmal Ali.