KRISTIANSAND: – Vi lager et verktøy som byer kan bruke både for å forhindre at katastrofer skjer, og ikke minst ha planer for å håndtere dem når de inntreffer. Her er det også viktig at byer lærer av hverandres erfaringer på godt og vondt, sier professor Jose J. Gonzalez ved Universitetet i Agder (UiA).
Han er vitenskapelig leder for EU-prosjektet Smart Mature Resilience, der UiA og Kristiansand kommune sammen med seks andre europeiske byer og fem forskningsmiljøer utarbeider modeller for hvordan byene kan forberede seg på naturkatastrofer som havstigning, ekstremvær, flom og ras, samt terrorhandlinger og store ulykker.
Involvere flere instanser
I flere av modellene som forskningsprosjektet for krisehåndtering har utarbeidet for forskjellige katastrofescenarier anbefales det å involvere langt flere instanser enn nødetater og kommune.
– Etter flommen ble det for eksempel klart at vi her lokalt i større grad kunne ha involvert både frivillige organisasjoner og befolkningen generelt. Erfaringer fra andre steder har også vist at det kan ha god effekt å forberede folk på at katastrofer kan inntreffe, samt drille dem på hvordan de da bør forholde seg, sier beredskapssjef Sigurd Paulsen i Kristiansand kommune, og utdyper:
– Vi kan advare eller forberede folk som bor i nærheten av utsatte områder om risikoen for at det skjer en oversvømmelse, skred eller akutt forurensning fra en bedrift eller lignende. Informasjonen kan gå til velforeninger eller frivillige organisasjoner, eller direktesendes via sms, mail eller sosiale medier.
Beredskapssjefen mener slik informasjon må være målrettet, og nok har størst effekt dersom mottakerne opplever faren for en trussel som reell. Det kan for eksempel være enklere å få forståelse for behovet for økt egenberedskap nå etter storflommen enn det var før vannet oversvømte landsdelen.
Favner bredt
– Høstens storflom aktualiserte forskningsprosjektet, men det handler om så mye mer enn bare flom og ekstremvær, sier Jose J. Gonzalez .
I tillegg til naturkatastrofer tar forskningsprosjektet for seg hvordan byer kan forberede seg på og håndtere forhold som eldrebølge, ungdomskriminalitet og omstillinger i næringslivet.
– Flere av modellene er allerede prøvd ut og har allerede oppnådd gode resultater i byer som Vejle og Glasgow. I begge byene har de klarte å snu nedgangstider i næringslivet til ny optimisme og vekst, sier Jose J. Gonzalez .
Tre av byene som er med i forskningsprosjektene, Bristol, Glasgow og Vejle, begynte allerede for ti år siden å satse på utvikling av "resilience" (motstandsdyktighet) for å takle uforutsette hendelser bedre. For å få dette til, har byene lagt opp til et utvidet samarbeid med næringslivet, byens organisasjoner og universitet, samt involvert befolkningen i sterk grad.
– I disse tre byene har satsingen hatt andre gode ringvirkninger. Byene har klart å snu nedgangstider i næringslivet til optimisme og vekst, sier Jose J. Gonzalez.
45 millioner kroner
Forskningsprosjektet har et budsjett på 4,6 millioner euro eller ca 45 millioner kroner. Av dette disponerer UiA ni millioner kroner over tre år.
– Uten å kunne svare for hele organisasjonen, vil jeg tror at det kan være mye å hente for Kristiansand kommune, sier Sigurd Paulsen.