VENNESLA: — Veldig moro, men prispengene på 5000 kroner sparer vi, sier jentene.
Silje vurderer å studere rettsvitenskap ved UiA til høsten, Tone håper å komme inn på landskapsarkitekt på Ås.
Historielærer Sylvi Egelandsaa og rektor Thorkild Odd Haus spanderte kake på hele klassen for å markere jentene onsdag. Det har nesten blitt en årlig foreteelse av Vennesla-elever vinner nasjonale konkurranser i historieforskning. Det skal Sylvi Egelandsaa (snart 70) ha mye av æren for som historielærer.
— Vi har fått mye god hjelp, sier jentene.
Les også:
Lærte om radikalisering
Les også:
Jonas skaper historie med historie
Gullalder og nedgangstid
Det er Arbaks konkurranse for beste arbeidslivshistorie 2016 de vant. Arbak står for Arbeiderbevegelsens bibliotek og arkiv. Prisen er en del av den store historiekonkurransen «Hifo» (Historiekonkurransen min familie i historien) som arrangeres av Fritt Ord og Den norske historiske forening.
Jeg er stolt av jentene og det de har fått til. Men jeg må medgi at man føler seg gammel når man blir hovedperson i en historieoppgave.
Jentene valgte å skrive om Tones farfar, Asbjørn Rislaa og hans liv som sjømann. Rislaa bor i Vennesla sentrum, men er fra Birkenes. Allerede som 13-åring var han i Grimstad og ville ha hyre. Han måtte vente til han var 15.I 1953 dro han til sjøs som førstereisgutt. 26 år senere var det kriseår. Da mønstret han av for gått etter mange år som kaptein. Senere jobbet han flere år i oljebransjen, ikke minst i legendariske OIS.
Jentene kunne ha skrevet om de 393 havnene han besøkte og hva han synes om de 96 landene han gjestet. I stedet konsentrerte de seg om da han mønstret på og da han takket av.
— Vi fokuserte på begynnelsen av farfars sjømannsliv, som var under gullalderen i norsk sjøfart og slutten som var under kriseårene. Vi har lært mye, og jeg har ikke minst lært mye mer om farfar, sier Tone Aamdal Rislaa.
Jury-skryt
I oppgaven problematiseres de ulike holdningene på land og på sjøen. Mens rederne hjemme sto fram i pressen og snakket fint om sosiale goder på sjøen, opplevde sjøfolkene rasjonaliseringen og nedbemanningen annerledes.
Jentene har gjort lurt i å se Asbjørn Rislaas sjømannsliv i sammenheng med oppturen og nedturen i norsk sjøfart. Dette skriver juryen:
«Forfatterne bestemmer seg for å konsentrere seg om to nøkkelmomenter i Asbjørn Rislaas arbeidsliv som sjømann, fra dekksgutt til kaptein. Det er tidspunktene for på- og avmønstring. Tidspunktene faller sammen med gullalderen og rasjonalisering i norsk sjøfart. På denne måten blir biografien et eksempel på en mer allmenn historie som er sentral i den norske arbeidslivshistorien. «
Stolt
— Jeg kunne ikke komme på kakefesten, og jeg er stolt av jentene og det de har fått til. Men må medgi at man føler seg gammel når man blir hovedperson i en historieoppgave, sier Asbjørn Rislaa til Fædrelandsvennen.