VENNESLA: I byen er det vår. Bjørka lyser grønt og hos madammen har jeg fått satt poteter og ertepesefrøene er i jorden.

Kosten med beis på er til og med svingt litt. Grillen har også vært varm opptil flere ganger. Folk tasser rundt i stuttbukse og har knalldyre solbriller på.

Jeg har dristet meg ut uten lue og begrenser meg til det.

Må si at jeg har kjent på tanken om at byen slett ikke er så verst inni bygdehodet mitt.

Bør, skal og må . . .

Våren er litt sånn både og for meg. Det er så masse som "bør, skal og må" gjøres.

Og sånne ting har jeg litt problemer med. Liker å bestemme selv og gjøre ting når jeg har lyst til å gjøre det.

Men det er vanskelig på våren. Den maner frem børskalmåer hele tiden.

Hus skal vaskes og terrasser skrubbes, ved skal hugges og ikke minst kløyves.

Jeg har også en ørliten svakhet for gamle biler og disse må vaskes og stelles og burde vært ferdige sjainet og striglet til søttårnemaien.

Piggdekk må av, sommerdekk på.

Jeg savner den tiden da eneste vårbekymringen var om jeg skulleha 60profil på sommerdekkene eller om 55 skulle prøves i år.

Og det nærmeste man kom trær og ved var når Wunderbaumtreene ble byttet ut med nye.

Nyvaska bil med nye dekk og nye luktetre. Da gikk man en stress— og bekymringsfri sommer i møte da. Åh, det var tider det.

Så er det hagen . . .

Så er det hagen da. Kan jo skrive en hel artikkel bare om det.

Jeg digger kjøkkenhage. Men akkurat på denne tiden er det litt slitsomt.

Jordfreseren var av en eller annen grunn i samme stand som den var i fjor vår, nemlig i ustand.

Ergo, Åkeren blir snudd med spade, greip og håndemakt.

For jeg må nemlig ha en kjøkkenhage. Det er himla gøy synes jeg.

Det er bare akkurat nå det er litt vel mye pes.

Om to uker derimot, når de første grønne spirene kommer poppende opp av jorda, da smiler jeg og koser meg glugg.

Søkk vekk

På våren er det også mye som er borte

Og jeg bruker masse tid på å lete etter ting.

Sommerkroppen for eksempel. Jeg er sikker på at jeg hadde den i fjor eller kanskje det var tre år siden. Nå er den i hvert fall søkk vekk.

Ja ja og pytt pytt.

Men altså, jeg er i byen og her er ganske så fint vær og jeg iførte meg hageoutfitten til en wånnebismåbruker.

Kjeledress og støvler og spradet rundt litt i gatene i Vågsbygd.

Om ikke folk pratet direkte til meg, så pekte de hvertfall og lo. Og det tar jeg som et positivt tegn.

Så kom fredagen og jeg pakket ned kjeledressen og dro til bygda.

Inni mitt hode så tenkte jeg våronn og hagestell.

Nå er det jo sånn at det er jo noen mil fra solkysten og opp til hjembygda på Hægeland og det kjennes på temperaturen og sees på faunaen.

Jeg synes at det ungdommelige uttrykket " Dritkaldt" er på sin plass her.

Men for Farao da!

Gidder ikke å ligge på alle fire i hagen med lue og venneslabunad evt flekkerøybunad som det kalles i Vågsbygd.

Så jeg ga litt opp rett og slett.

Nabobonden har også resignert ser det ut som. Traktoren står parkert midt på jordet med henger og diverse på. Han har sikkert gått inn med frostskader og venter på bedre tider.

Blir det byseier her altså tenkte jeg???

Så kom søndagen. Tidlig opp og klar for en hagedag. På med dongeri og rød flanellsjurte. Rutete sådan.

1,1 grader !!!!

Men for Farao da. Hva er dette???

Traktet meg en stufull termos med kaffe og satte meg med kjøkkenbordet og beskuet bygda mi. Og da drøsser bygdepoengene inn vettu.

Rådyerne går fredfult ved siden av den forlatte traktoren og aner fred og fare.

Noen hadde til og med sett en hare.Men det var i går.

Litt lysegrønt skjær er det i bjørketrærne, vannet er isfritt og noen har fått utpå båten.

Og kanskje best av alt. Ingen måker.

Selv om de sier at det er lov å bruke hue, så legger jeg om til sommerdekk.

Da er det vår - til og med på bygda.

Snart så oppdager bøndene det også og da kjennes det i nesen at det er vår. Bonden i Vågsbygd har startet med dette allerede, så får litt bygdearoma der også heldigvis.

Og da er jo stillingen framleis spanande den.

Så kom....

Både by og bygd vinner, grillen er ute på Hægeland også, alle er venner og livet er bra selv om det er någet kaldt. Får nå er det vår.

Tenkte jeg.

Men så kom snøen.

Jeg bruker hodet og lar sommerdekkene stå på bilen. Våren må jo vinne til sliutt.

Jøudå...Å sånn jenge nå daan. . .

Les også:

Les også: