— I så fall vil hun produsere desidert mest i Vest-Agder, sier fylkesgartner Halvdan Jakobsen, som berømmer Brøvig for storsatsingen.
— Flott, dette er etter mitt hjerte. Målet er jo en sterk matproduksjon på Sørlandet. Dette gjør meg glad, sier rådgiver Jan Karsten Henriksen i Norsk landbruksproduksjon i Agder.
I landsdelen sett under ett, vil Aanon Midstue i Reddal fortsatt være størst. Hos ham vil henimot 35 tonn være veid opp, når neste års bær er løsnet fra hamsene.
Felles for de to store er at de aller fleste buskene ble plantet i fjor og ennå ikke er fullt ut bærekraftige.
Satser stort
— Jeg overtok gården etter mine foreldre for tre år siden, og fant ut at jeg ville satse på bringebær. Gården har et mindre felt på 3,5 mål fra før, som i år har gitt en avling på fire tonn. Nå har den fått et nytt felt på 11 mål i tillegg, sier Hildur Brøvig, som også rekker å være butikksjef i Felleskjøpet.
Det nye bringebærfeltet var i mange år jordbærfelt, godt synlig på venstre side av riksvei 9 langs Straisletta.
Når kalenderen viser april neste år, vil hun kle de oppsatte stengene med plast, og dermed gjøre de røde vekstene mindre utsatt for uønskede værslag.
Og minst like viktig: Modningen vil ta til to tre uker tidligere enn hos landets største bringebærprodusenter i Sogn og Fjordane.
— Du har en del å henge fingrene i?
— Jeg får veldig god hjelp. Ikke minst av foreldrene. I tillegg leier vi inn noen litauere som har hjulpet til på gården i mange år. Veldig fine mennesker, roser bonden, som regner med å leie inn 15 arbeidere til neste års innhøsting.
Foreldrene som hun også omtaler rosende, heter Anne Siri og Jørg Brøvig.
Noen sauer, hester og høns bor fortsatt på gården.
6000 busker
— Arealet er ikke veldig stort. Men bringebærbusker trenger heller ikke veldig stor plass.
Hildur Brøvig fikk i alle fall plass til 6000 busker på det tidligere jordbærfeltet.
Pluss 3-400 busker innendørs.
— Det morsomme med disse, er at jeg kan utvide sesongen betydelig. Det hadde jo vært gøy å kunne tilby norske bringebær til 17. maikaker.
Arten som dyrkes fram hos de større produsentene, er skotsk og heter Glen Ample.
På nettstedet Sagaplant står det å lese at omsetningen av norske bringebær har økt fra ti til nærmere 1000 tonn siden Glen Ample ble introdusert på det norske markedet i 2001. — Den store fordelen med denne arten er at bærene kan fryses hele, uten tilsetting av sukker. De er like fine når de tines opp igjen, sier Hildur Brøvig.