— Jeg kjenner mange eritreere og nordmenn etter fire år her. Hvis jeg kan bo i nærheten av Kristiansand så går det bra, men jeg frykter å måtte flytte langt vekk, hvor jeg ikke har noen, sier Azeb Wolday Teklu til Fædrelandsvennen.
Følg Fædrelandsvennen Vennesla på Facebook
195 plasser i interkommunalt mottak, som ligger i Kristiansand og omegn, legges nemlig ned ved slutten av året. Driften skal overtas av private Tokla AS, som åpner mottak i Bygland.
Azeb forteller at hun er født i Etiopia, men at hun så bodde i Eritrea før hun flyktet til Sudan. Her gikk veien videre til Norge, via Tyrkia. Hun har ingen identifikasjonspapirer, og får ikke opphold. Men Norge har ikke returavtale med Eritrea på grunn av menneskerettighetssituasjonen.
— Jeg går mye i min ortodokse kirke i Kristiansand, som er veldig viktig for meg. Jeg har ikke råd til å ta bussen ned hvis jeg havner for langt vekk. Alt jeg vil er å jobbe, og ha er et normalt liv, sier hun.
- Ille
— Uten opphold så kan hun ikke arbeide, men hun er veldig involvert i frivillig arbeid gjennom Frivillighetssentralen. Det var slik jeg først traff henne for fire år siden, sier Bjørg Johansen.
Hun har tatt på seg en omsorgsrolle for asylsøkerne i bygda.
- Jeg synes det er ille at de skal behandles slik, at de ikke får opphold når de ikke kan returneres. Jeg har sett smerten i øynene deres, og at de ikke sover på grunn av frykten for retur.
— At hun må flytte etter fire år, og rykkes opp fra det hun har her - det har satt seg helt i magen på meg. Jeg synes det er ille, for at myndighetene skal spare noen kroner, sier Johansen, som går under navnet «Mamma Bjørg» blant asylsøkerne.
Ny plass
Beboerne vil nå få tilbud om ny mottaksplass, helst i Region Sør, skriver regiondirektør Tormod Stavenes i et brev til beboerne.
Asylsøkerne vil kunne komme med ønsker om hvor de vil overføres til, og Udi avgjør så hvor de skal få tilbud om å bo.
— Vi vil forsøke å etterkomme ønskene dersom det er mulig. Men det vil ikke være plass til alle i Kristiansand mottak, skriver han.
Anbud
Til Fædrelandsvennen sier Stavenes at kontrakten med Kristiansand kommune gjaldt for seks år, og at den derfor ble lyst ut på nytt.
- Hva var grunnen til at ikke kommunen fikk jobben på nytt?
— Det er en kombinasjon av pris og kvalitet som ligger til grunn for hvilket tilbud vi kjøper. Vi skal ha mest igjen i kroner og øre. Det er skattepenger som brukes. I dette tilfellet ble tre av fire tilbydere avvist på grunn av at prisforlangende var over våre økonomiske rammer, og vårerfaring med Kristiansand interkommunale mottak har vært god.
— Men regelverket for drift er det samme for kommunale og private drivere, sier han.
- Ser du at det er uheldig at asylsøkere rykkes opp av et lokalmiljø?
— Spesielt er det uheldig for barn, og jeg skjønner godt at de som har bodd lenge et sted ikke ønsker å flytte. Men det ligger ikke inne i kriteriene vi har for å avgjøre konkurransen.
- Noen asylsøkere sier de har vært der i fire-fem år?
— Hvor lang tid de er på mottak er avhengig av hvordan de forholder seg til vedtakene. Ca. 60 prosent av asylsøkerne får positivt vedtak og blir bosatt i kommunene, mens resten får negative vedtak. De er pliktige til å reise ut, men de fleste anker til Utlendingsnemnda, slik de har rett til.