Hovedfartsåren til Vennesla har flere fartshumper, som for eksempel her ved Hunsfos skole. Foto: Torgeir Strandberg
Hovedfartsårene i Kristiansand har færre fartshumper og underganger. Som ved utgangen av Baneheitunellen. Foto: Torgeir Strandberg
Faksimile 02. oktober 2009: - Fartshumpene må vekk. Vi betaler bompenger vi også, sa Senterpartiets Eivind Drivenes da humpene på Kvarstein dukket opp i 2009. Foto: Strandberg, Torgeir

— Vi er ikke noe fornøyd med fartshumpene. Helst bør det være under- eller overganger. Fartshumpene ser jeg på som en midlertidig løsning, sier ordfører i Vennesla kommune, Torhild Bransdal.

Hovedfartsåren mellom Vennesla og Kristiansand, fylkesvei 405, er tett belagt med fartshumper mellom Kvarstein og øvre del av Vennesla sentrum. Bransdal mener det i nærmeste fremtid må gjøres tiltak for å bedre trafikkforholdene.

— Det bør skje noe radikalt med veien mellom Kvarstein og Vennesla. Stadig flere bilister bruker veien, og vi jobber nå hardt med forhandlingene for at strekningen skal bli bedre, sier Bransdal.

Ikke nok folk

Bjørne Jortveit i sekretariatet i ATP-samarbeidet sier årsaken til at det er laget fartshumper, er en relativt lav trafikktetthet til Vennesla. Trafikkmengde er ikke er vurdert som stor nok for at det er lønnsomt med underganger.

— Det er flere mennesker og bilister i Kristiansand, og i tillegg er det veldig kostbart med underganger. Vi fikk flere bompengemidler for en tid tilbake. Da vurderte vi mulighetene for over- eller underganger på fylkesvei 405, men den gang var det ikke stor nok trafikktetthet oppover mot Vennesla. En fordel med fartshumper, er i tillegg at farten reduseres, sier Jortveit.

Spleiselag

Forhandlingen om vei går via Areal- og Transportplansamarbeidet, ATP-samarbeidet. Det er et felles transportprosjekt mellom sju kommuner i Kristiansand-regionen i samarbeid Statens vegvesen. Samarbeidet ledes av Knutepunkt Sørlandet med det overordnede målet om å legge til rette for bærekraftige transport- og arealløsninger. Samarbeidet er et spleiselag mellom kommunene.

Ordfører Bransdal mener veien til Vennesla i aller høyeste grad må prioriteres før andre strekninger prioriteres i samarbeidsområdet. Til tross for at veien, ifølge Bransdal, foreløpig ikke holder mål og det ikke foreligger planer om utbedringer, er hun usikker på om det ville lønne seg å stå utenfor ATP-prosjektet.

— Jeg skjønner at det kan være frustrerende at mange av prosjektene som under- og overganger fremfor fartshumper og gangfelt ser ut til å havne i Kristiansand, men jeg tror vi er avhengige av et regionalt samarbeid skal veinettet fungere. Om det hadde fungert bedre for Vennesla kommune om vi hadde stått utenfor akkurat ATP-samarbeidet, er jo et spørsmål vi må stille oss. Men vi har absolutt ingen garanti for at vi hadde fått mer og bedre veier da, sier Bransdal.

Får mer enn Kristiansand

— Hva slags interesse har egentlig en kommune som Vennesla eller andre rundt Kristiansand av ATP-samarbeided hvis de mest trafikkerte veiene prioriteres?

— Vennesla har fått bygd en masse gang- og sykkelstier og ulike, mindre sikkerhetstiltak som belysning og rekkverk. Sånt sett får de mindre kommunene relativt sett mer enn Kristiansand, sier Jortveit.