— Jeg er klar over at vi har et skiltreglement, likevel har vi anledning til å vise skjønn. Jeg er ikke så redd for skilt, og frykter ikke at Markens skal bli seende ut som Las Vegas, forklarte Stian Storbukås (Frp), nestleder i byutviklingsstyret.
For et par uker siden endret Postgården navn til DNB-gården, noe banken ønsket at de forbipasserende skulle få øye på. Byantikvaren sa nei, men banken påklaget avslaget.
Storbukås mener DNB-logoen er passe diskré. Men siden han bare fikk støtte av Høyres to representanter og Mette Gundersen fra Ap, må søkeren surmule hele veien til banken.
- Finner banken sin
— Dette vil hjelpe folk å orientere seg i bybildet, og vise dem hvor banken ligger, argumenterte Helene H. Knudsen (H) under torsdagens debatt.
— Vil du da åpne for ny skilting i hele Markens, siden reglene sier at man ikke kan montere skilt fra andre etasje og oppover, spurte Grete Kvelland Skaara (KrF), som i likhet med resten av det knappe flertallet fryktet presedensvirkning.- Sier vi ja til dette, er det sikkert mange andre banker som vil ha like store skilt, mente Hans Petter Horve (MDG).
Plan- og bygningsetaten har godtatt skilting i første etasje på gårdens langside, men satte foten ned for en større, lysende sak høyt oppe på hjørnet av det vernede murbygget fra 1893. I sin klage skriver DNB at logoen «passer svært godt på den elegante fasaden».
— Jeg regner med at kundene i DNB finner banken sin. Det er et relativt sentralt bygg, så den bekymringen deler jeg ikke. Likevel støtter jeg at de får skilte, og frykter ikke for presedens. Vi vil behandle alle søknader individuelt, sa Mette Gundersen (Ap).
- For mye lys
Flere påpekte at DNB-logoen passer bedre enn Monki-skiltet, tilhørende klesbutikken på gateplan.
— Det er bedre å møtes ved DNB-bygget, enn Monki-bygget. Denne logoen er så diskré – skulle du skrevet Den norske Creditbank var det annerledes, mente Odd Nordmo (H).
Cecilie Nissen (V) bestyrer kunsthallen over biblioteket. Derfra har hun betraktet DNB-gården på kveldstid.
— Banken synes veldig godt når lyset kommer på. Monki-skiltet pluss dette blir for mye lys, mente hun.
På 90-tallet innførte kommunen en regel om at reklame ikke skal plasseres høyere enn mellom første og andre etasje, siden den henvender seg til de gående. DNB-gården er attpå til en såkalt fondbygning, som sammen med rådhuset rammer inn Torvet.
Parkvesenet lagde for få år siden en belysningsplan der uønsket lysreklame ble fjernet i samarbeid med gårdeierne i kvartalet.
— Vår klare holdning er at skiltingen skal begrenses, og vi har en slags "gentlemens agreement" med driverne rundt Torvet, forklarte teknisk direktør Ragnar Evensen til byutviklingsstyret.