— Det vi kan gjøre, er å advare enda sterkere mot styrken i naturkreftene. Her får de dem i fri utfoldelse, sier fyrvokter Kjell Olsen på Lindesnes fyr.

Det er 1. juledag, og under et døgn siden det ringte på døren til fyrboligen. Utenfor sto tre fortvilte, unge menn som akkurat hadde sett en kamerat forsvinne i bølgene.

- Jeg ringte 113 og løp ut for å se om jeg kunne se ham, forteller Kjell Olsen. Etterpå ble det klart at mannen var blitt sett flytende, trolig bevisstløs, i bølgene.

Fredag morgen besluttet politiet at de ikke gjenopptar letingen etter den antatt omkomne 28-åringen fra Romania.

- På eget ansvar

Fyrvokter Kjell Olsen og familien sto midt i forberedelsene til julemiddagen da den tragiske ulykken skjedde.

— Det er klart julekvelden blir preget av en sånn hendelse, men dessverre er det ikke så mye man kan gjøre. For barnebarnas skyld prøvde vi å ikke la det bli en for stor del av feiringen, sier Olsen.

Kjell Olsen begynte første gang som fyrvokter ved Lindesnes fyr i 1989. Etter noen år på Ryvingen, har han vært fast ved Lindesnes siden 1999. Foto: Janne Birgitte Prestvold

Fredag blåser det liten storm ved Lindesnes fyr. Bølgene er oppe i en snitthøyde på åtte-ti, enkelte når 12— 14 meter, anslår fyrvokteren.Selv om 1. juledag er flaggdag, gir han opp å heise flagget i den sterke vinden. Sjøsprøyten står mot fyret, vi må holde oss fast i rekkverket for ikke å blåse av. Plutselig kommer en haglbyge, det svir som nålestikk i ansiktet.

Lindesnes fyr er et populært sted for folk som liker å kjenne på naturkreftene, som disse tre på vei ned fra kullblussfyret 1. juledag. Foto: Janne Birgitte Prestvold

— Hva tenker du om at folk oppsøker fyret i dette været?

— Jeg forstår dem jo. Men de må gjøre det på en trygg måte, og på eget ansvar. Vi kan ikke holde folk fast, sier Kjell Olsen.

Daglig leder av Lindesnes fyrmuseum, Anne Solvang Salvesen, er helt enig med fyrvokteren:

— Vi vil selvfølgelig vurdere situasjonen når det oppstår en slik tragisk ulykke. Men kysten er farlig, og vi vil aldri klare å forhindre alle ulykker. Vi må spille på at folk forstår hvor farlig det er, sier Solvang Salvesen.

Andre ulykke på samme sted

Ulykken torsdag skjedde på nesten nøyaktig samme sted som da en 24-åring ble tatt av bølgene i februar 2014: På fjellet nedenfor fyret, mot sørsiden.

Den omkomne 28-åringen falt i sjøen fra denne fjellsiden rett nedenfor fyret, på sørsiden av fyrområdet. I februar 2014 falt en 24-åring i sjøen fra samme sted. Foto: Janne Birgitte Prestvold

Olsen sier langt de fleste opptrer forsvarlig og med respekt for naturkreftene. — Så er det alltid noen som tar ekstra sjanser med vind og bølger. I høst har det skjedd flere ganger. Det eneste vi kan gjøre, er å fortelle dem at det kan være farlig, sier Olsen.

Han tar en slurk av kaffen og kikker ut av vinduet:

— Når været er så ille som dette, er det bare å få på seg dressen og komme seg ut. Da er det alltid noen som trenger å høre det, sier Olsen.

- Alltid en risiko

Per Solås trenger ingen slik advarsel. Han har oppsøkt fyret for å ta bilder, men holder seg på trygg avstand fra sjøkanten.

Per Solås oppsøkte Lindesnes fyr 1. juledag for å ta bilder i det heftige været. – Jeg passer på å ikke gå for nærme sjøkanten, sier han. Foto: Janne Birgitte Prestvold

— Jeg ville benytte sjansen når det er ordentlig vær, sier Solås, bosatt i Oslo, nå hjemme i Søgne på juleferie.Han har fått med seg den tragiske ulykken ved fyret dagen før, men er imot å gjerde inne naturattraksjoner.

Jo mer vi kjenner på vær og vind, desto mer levende føler vi oss. Men vi tar ingen sjanser.

— Nei, det vil ødelegge opplevelsen. Oppsøker man elementene, er det alltid en risiko. Folk må ha respekt for naturkreftene og ta ansvar sjøl. Vi kan ikke slutte å kjøre bil selv om det skjer trafikkulykker, sier Solås.

Willy Gundersen og Linda Pallesen tok med seg hunden Luna på en heftig luftetur ved Lindesnes fyr 1. juledag. – Tragisk med ulykken, men vi tar ingen sjanser, sier de to. Foto: Janne Birgitte Prestvold

Willy Gundersen og Linda Pallesen, også de fra Søgne, er enige. De står vindskeive og smilende på parkeringsplassen, klare for å ta med seg hunden Luna på en heftig luftetur.— Jo mer vi kjenner på vær og vind, desto mer levende føler vi oss. Men vi tar ingen sjanser, forsikrer Linda Pallesen.

— Det er skummelt når folk går for nærme sjøkanten. Vi er båtfolk, og har en naturlig respekt for naturkreftene, supplerer Willy Gundersen.