— Det er ikke tvil om at dette er veldig alvorlig. Dette kan undergrave muligheten for at vi har kapasitet til å behandle norsk avfall i fremtiden, sier Nancy Strand, direktør i Avfall Norge.
Bransjeorganisasjonen har de siste dagene jobbet for å hindre at det innføres en ny forskrift som ifølge norske forbrenningsanlegg vil bety tap av flere hundre millioner kroner i året. Returkraft vil alene tape opptil 40 millioner i året.
Etter det Fædrelandsvennen kjenner til, står direktoratet fast på at den nye forskriften skal innføres omtrent slik den er foreslått. Endelig beslutning tas av miljøvernminister Tine Sundtoft.
— Vi frykter at de rammevilkårene som var der da anleggene ble bygd, plutselig blir forandret. Dette vil spesielt ramme de nyeste anleggene, så jeg forstår godt at Returkraft er bekymret.
Renovasjonsgebyr
Returkraft tapte nylig en sak i voldgiftsretten mot Mandalsregionens Renovasjonsselskap (Maren) der de ble dømt til å ta en lavere pris for avfallet.
Regelendringen som miljømyndighetene har foreslått, blir av Returkraft og eierkommunene karakterisert som mer alvorlig. Også den vil påvirke hvor mye Returkraft kan ta betalt for avfallet.
Formannskapet i Kristiansand leverte i april en høringsuttalelse der de skriver at de nye reglene kan bety et årlig tap for Returkraft på 40 millioner i året.For Kristiansands del kan det bety at kommunen må ut med 14 millioner i året for å dekke underskuddet.
Et alternativ kan være å slutte å ta imot næringsavfall. Da vil renovasjonsgebyret kunne øke med opptil 400 — 500 kroner i året.
— Det høres kanskje ikke så veldig mye ut, men dette kommer på toppen av et allerede høyt nivå. Poenget er at regningen til slutt vil komme til innbyggerne på en eller annen måte. Blir det tatt over bykassa, vil det for eksempel gå ut over skoler og aldershjem. Det foreslår i alle fall Miljødirektoratet, sier Odd Terje Døvik, administrerende direktør ved Returkraft.
Lavere inntekter
Den viktigste inntektskilden for Returkraft er husholdningsavfallet fra de fleste innbyggerne i Agder. Returkraft har enerett til avfallet, men skal ikke ta mer betalt enn det koster å forbrenne dette avfallet.
Etter at de har tatt imot dette avfallet til 1750 kroner tonnet, er det fortsatt ledig kapasitet som blir brukt til å ta imot næringsavfall til markedspris (500 - 600 kr).
— Uten disse inntektene ville regningen til husholdningene blitt enda høyere, sier Døvik.
Norsk Industri mener dette er kryssubsidiering og at Returkraft ikke kan ta ulike priser. Returkraft svarer at da må de droppe næringsavfallet og vil tape inntekter. Da kommer altså regningen til husholdningene.
— Det vil nesten være det samme som at Color Line bare fikk lov å kjøre med halvfulle båter. Miljødirektoratet sier de bare vil tilpasse forskriften EUs regler, men vi mener de går for langt og overoppfyller EUs krav, sier Døvik.
Miljødirektoratet ville før helga ikke si hva deres endelige forslag til nye regler blir. Forslaget blir sendt til Sundtoft i slutten av mai.
- Resultat av stormannsgalskap
Norsk Industri mener forbrenningsanleggene gir ulovlig offentlig støtte ved å la ved å la husholdningsavfall subsidiere lavere priser på næringsavfall.
— Vi mener forslaget til ny forskrift ikke går langt nok. Det samme mener Konkurransetilsynet. Fremdeles legger Miljødirektoratet opp til smutthull, sier Gunnar Grini, bransjesjef for gjenvinning i Norsk Industri.
— Returkraft mener dette vil få alvorlige økonomiske konsekvenser?
— Vi vet ikke noe om hvordan dette rammer Returkraft spesielt, men det er mange som i dag har dårlig økonomi fordi de har overinvestert i kapasitet.
— Ble de ikke oppfordret til å bygge slike anlegg?
— Det er ingen som har oppfordret kommunene å bygge overdimensjonerte forbrenningsanlegg. Så dette er resultat av stormannsgalskap. Derfor sitter de også i en økonomisk vanskelig situasjon.