Det bekrefter overlege i anestesi ved Sørlandet sykehus Arendal, Espen Huldt-Nystrøm overfor Fædrelandsvennen. Da han ble klar over hva som hadde skjedd, sendte han brev til sykehusets Klinisk etikk-komite.
— Jeg trengte en prinsipiell avklaring om hva sykehusansatte kan gjøre på sin fritid, og om pasienter kan overstyre forsvarlighetskrav, sier Huldt-Nystrøm.
Dødssyk
Saken er at en dødssyk, kvinnelig kreftpasient fra Sørlandet hadde takket nei til både mulig livsforlengende og lindrende behandling fra sykehuset. I stedet ville pasienten heller ha en behandling som den italienske legen Tullio Simoncinihar funnet opp. Den går ut på å gi natriumbikarbonat (bakepulver) intravenøst ut fra hans egen filosofi om at kreft er skapt av sopp.
— Den behandlingen er potensielt livsfarlig, pasienter skal ha dødd i Italia og Nederland etter å ha fått en slik behandling, sier Huldt Nystrøm.
IfølgeWikipediaskal Simoncini i 2006 ha blitt dømt i italiensk rett for bedrageri og for å ha injisert en kreftpasient med natron med det resultat at pasienten døde dagen etter. Han fikk inndratt sin legelisens og dømt som kvakksalver i Italia i 2003 på grunn av sin markedsføring og bruk av denne metoden.
Døde
Han flyttet til Nederland og praktiserte videre. Den nederlandske avisen de Volkskrant skriver at en kvinne med brystkreft døde etter behandlingen, og at rettsmedisinere konkluderte med at det var en unaturlig død som kunne ha sammenheng med natriumbikarbonat.
Metoden anbefales også på de norske, kontroversielle nettsidene for alternativ medisin, Nyhetsspeilet.no og Feelings.no.
Pasienten som fikk hjelp av sykehuslegen til å ta medisinen intravenøst, hadde tidligere fått hjelp av både fastlege og sykepleier i primærhelsetjenesten til det samme, opplyser Huldt-Nystrøm.
Klinisk etikk-komite har ikke behandlet dette som en konkret sak, men gjort drøftinger på prinsipielt grunnlag. Komite-leder og overlege Pål Friis er helt klar:
Fritiden
— Det gjelder de samme regler for yrkesetikk i arbeidstiden som på fritiden for autorisert helsepersonell, sier han og legger til at en pasient ikke kan frita helsepersonell for kravene til faglig forsvarlighet selv om det skjer utenfor arbeidstid og arbeidssted.Det betyr at dersom en pasient ber om å få hjelp til medisinering eller behandling som kan være til skade, skal helsepersonell nekte dette. I konklusjonen til komiteen står det også at « sykehuset som arbeidsgiver har rett til å gripe inn overfor ansatt fordi vedkommendes virksomhet på fritida skader sykehusets omdømme».
Økende
Friis opplyser at det ikke skjer veldig ofte at pasienter ønsker sykehusets hjelp, men:
— Det er en økende tendens at pasienter ønsker sykehusets hjelp for å bruke alternativ medisin. De fleste kreftpasienter bruker forskjellige typer alternativ medisin, så som urter og lignende, i tillegg til skolemedisinen. Og det er greit det, så lenge det ikke skader pasienten, eller kommer i stedet for medisiner som det er vitenskapelig dokumentert virkning på, sier Friis.
Ikke bivirkninger
Huldt-Nystrøm er ikke kjent med hvor mange behandlinger kvinnen fikk. Men det ble ikke påvist bivirkninger etter at behandlingene ble stanset.
— Dette skjedde sommeren 2015, og siden den tid har jeg ikke oppdatert meg på hennes tilstand, sier Huldt-Nystrøm.
Ingen konsekvenser
Fylkeslegen i Aust-og Vest-Agder har ikke mottatt varsel om behandlingen kreftpasienten fikk.— Sykehuset er normalt flinke til å rapportere dersom helsepersonell har opptrådt slik at det har vært fare for liv eller helse i en sak, sier Anne Sofie Syvertsen.
På oppfordring fra Fædrelandsvennen har hun og kollegene sjekket om det er kommet inn en melding, men finner ingenting. Det skal være rutine for sykehuset å rapportere til fylkeslegen i saker hvor det har vært fare for liv og helse.
Innsett
Overlege Espen Huldt-Nystrøm opplyser følgende:
— Denne saken har ikke fått konsekvenser for sykehuslegen det gjelder. Legen har selv innsett at det som ble gjort var galt, og ikke skal skje igjen, sier Huldt-Nystrøm.
Organisasjonsdirektør Nina Føreland ved Sørlandet sykehus er ikke kjent med denne saken, men vil undersøke den og komme tilbake med informasjon.
Vil sjekke
Det er kommuneoverlegen som skal rapportere helsepersonell til fylkeslegen, dersom det er mistanke om at helsepersonell i primærhelsetjenesten kan ha opptrådt i strid med faglig forsvarlig behandling. Kommuneoverlege Erik Werner i Arendal kommune hadde ikkr hørt om saken, men sier til Fædrelandsvennen at han vil sjekke den nærmere for å se om det er grunnlag for å rapportere til fylkeslegen.
— Det er fylkeslegen som har ansvar for å vurdere om det foreligger brudd på helsepersonell-loven eller krav til faglig forsvarlig behandling, sier Werner.
OPPDATERT 28.10.16: Denne artikkelen ble klaget inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU). PFU har kommet til at Fædrelandsvennen har opptrådt kritikkverdig i saken. Her kan du lese hele uttalelsen fra PFU.