I dagens samfunn opplever vi et enormt fokus på helse og den såkalte «idealkroppen». Reklamen lover slanke kropper eller store muskler. Stadig flere bloggere fremhever sine raske løsninger med ekstreme kostholds— og treningsregimer. Hva gjør dette med oss? For noen antageligvis ingenting, for andre kan det kanskje bidra til en positiv livsstilsendring, mens for en tilsynelatende større andel kan dette medføre reelle problemer som spise- og treningsforstyrrelser.

Monica Klungland Torstveit, Sprek-ekspert

Jeg har blitt bedt om å skrive en artikkel om noe mange ungdom, deres foreldre, deres lærere eller trenere og helsepersonell lurer på; hva er egentlig disse «nye spise— og treningsforstyrrelsene» ortoreksi og megareksi? «Orthorexia» nervosa kommer fra det greske ordet «orthos» som betyr «korrekt/riktig», «orexis» betyr «appetitt». Begrepet blir beskrevet som en usunn besettelse av å spise sunn mat og som et spiseproblem. Mange bruker store deler av dagen på planlegging og tilbereding av mat og måltider, og får skyldfølelse dersom de spiser noe de anser som usunt. Det er ikke nødvendigvis mengden mat, men matens kvalitet som er viktigst.

Flere vil imidlertid spørre seg om det ikke er sunt å være opptatt av matens kvalitet og hva man spiser? Selvsagt, men en over opptatthet kan utvikles til tvangstanker/atferd og konsekvensene kan være under/feilernæring og medfølgende mangelsykdommer. Videre kan sosial isolasjon, spesielt knyttet til mat og måltider (eks. felles middag, selskaper, kino, treningssamlinger etc.) medføre tap av venner, ensomhet, redusert livskvalitet og depresjon. Personer med ortoreksi har også økt risiko for å utvikle kliniske spiseforstyrrelser som anoreksi og bulimi.

Faresignaler Ortoreksi:

  • Overopptatthet av «sunn mat» og for noen også «tvangstrening»

  • Uvanlig bekymring omkring egen helse

  • Unngår matvarer/ingredienser som anses som «usunne» (eks. inneholder tilsetningsstoffer)

  • Sosial isolasjon, spesielt knyttet til mat/måltider

  • Underernæring, mangelsykdommer og vekttap

Illustrasjonsbilde. Foto: Scanpix

Megareksi omtales også som «omvendt anoreksi» eller muskeldysmorfi og ble opprinnelig identifisert i en studie av mannlige kroppsbyggere i 1993. Et viktig kjennetegn er overopptatthet av stor muskelmasse og lite underhudsfett via ekstreme trenings— og kostholdsregimer.Et eksempel er han som gikk glipp av fødselen til sitt første barn fordi han måtte fullføre sin 6 timers planlagte treningsøkt, eller han som mistet en prestisjefylt advokatstilling fordi han måtte opprettholde sitt strenge regime. Andre konsekvenser kan være humørsvingninger, angst, depresjon, rastløshet og økt skaderisiko.

Faresignaler Megareksi:

  • Overopptatt av at kroppen ikke er tilstrekkelige muskuløs eller definert

  • Bekledning i store klær for å skjule kroppen, regelmessig speiling for vurdering av utseende, regelmessig veiing

  • Sosial isolasjon grunnet streng prioritering av trening/diett

  • Redsel for å bli utilstrekkelig muskuløs

  • Bruk av kosttilskudd eller dopingmidler for å bygge muskler eller redusere fettmengden

Viktig å bemerke seg er at både orto- og megareksiser ut til å være minst like vanlig blant menn som kvinner. Når det gjelder behandling er det viktig å hjelpe den enkelte til å forstå at han/hun har en problematisk og tvangspreget atferd (mange har vanskeligheter med å erkjenne dette), og at matens eller treningens kvalitet eller kvantitet ikke alene avgjør om man er sunn eller ser bra ut.

Bakenforliggende årsaker bør håndteres før personen må lære å spise og/eller trene «normalt» igjen. Det vil være en fordel med et tverrfaglig behandlingsteam, som fastlege, psykolog og klinisk ernæringsfysiolog. Avslutningsvis vil jeg påpeke at vi alle kan bidra i forebygging. Vær åpen, ærlig, vis bekymring dersom du er bekymret og søk hjelp.