— Målet er E-tjenesten, sier Tom (22) til Aftenposten. Denne uken er han blant aspirantene som testes ute i skogene ved Evje. Studiet han vil inn på er blant Norges hardeste, opptaksprøvene pågår i ni måneder.
Skolesjef og rektor Freddy Furulund skal ha tak i de beste, og ingen andre. Produser kvalitet, er oppdraget fra E-tjenesten. Er det ikke full pott med kvalifiserte søkere, blir kullet mindre. Det er ingen problemstilling dette året, Furulund har aldri opplevd så mange godt kvalifiserte søkere.
Slik er livet i Norges Etterretningstjeneste
Forrige uke var det opptak og seleksjon på Evje utenfor Kristiansand for åtte av Forsvarets skoler. Torsdag reiste de andre aspirantene hjem, mens etterretningsaspirantene ble ut uken. Furulund og hans mannskap fortsetter med å teste søkerne til uti august, da blir det avgjort hvem som får være med videre frem til jul. Bare de studentene som viser god progresjon i løpet av høstsemesteret, får fast studieplass.
Ofrer livet
Noen av kandidatene har flere mastergrader med seg til opptaket, andre kommer rett fra russefeiringen. Aspirant Tom tror og håper han skal komme gjennom nåløyet.
— Hvorfor vil du jobbe for de hemmelige tjenestene?- Det er en viktig jobb. Norge har verdier jeg setter høyt, de vil jeg være med å bevare, sier Tom.
- Er det noe du er villig til å ofre livet for?
— Ja. Det er et spørsmål alle som er i militæret må ha tenkt igjennom, sier 22-åringen, som har bakgrunn fra Forsvaret.
Vi møter ham i skogbrynet. En stødig ung mann med isblå øyne i det kamuflasjemalte, skjeggete ansiktet. Tom stiller i uniform, geværet over skulderen og oppakking på ryggen. Vi kan bare bruke fornavnet hans, av sikkerhetsgrunner. Kanskje er det Tom som om noen år skal drive spaningsvirksomhet på vegne av landet.
En etterretningsoperatør vil antagelig komme i fokus fra dem som har interesse av å overvåke Norge, og på skolens hjemmesider står det at søkerne bes utvise en viss grad av "diskresjon".
- Hvem vet at du er her?
— Foreldrene mine måtte jo vite det, ellers har jeg sagt til kompiser at jeg søker Hæren eller HV, da er det ingen som spør mer, smiler Tom.
Knott og gjørme
Kravling i gjørmeløyper, klatring over fiktive minefelt, krav til samarbeid og lagånd, lite søvn og mat, samt akademiske oppgaver. Testingen av aspirantene pågår nærmest kontinuerlig.
— Knotten er verst. De er overalt. Ett slag på pannen, så har jeg fem knott i hånden, sier Tom. Han klager ikke, men gleder seg til et avbrekk. Snus og burger står øverst på ønskelisten.
Går han videre til høstsemesteret, vil presset være enda høyere. Frem til jul er det intensiv språkundervisning i russisk. Studentene lærer 300 nye ord hver uke, og ordflommen stopper ikke selv om du har en dårlig dag. Da blir det bare mer å ta igjen uken etter.
- Hva skjer hvis noen blir syke?
— Våre studenter har ikke tid til å bli syke, sier oberstløytnant Freddy Furulund.
De fysiske minstekravene er absolutte, selv om psyken er minst like viktig for en etterretningsoperatør. Studentene må kunne fungere godt i ekstreme stressituasjoner. Intelligens, analytiske evner, lederegenskaper og potensialet for å lære språk, er andre trekk Furulund og hans team ser etter under intervjurundene og uker med testing.
55 timers skoleuke
Norske studenter studerer i snitt 29 timer i uken, mens en gjennomsnittlig etterretningsstudent bruker 55 timer i uken på studiene. De flest unner seg én fridag i helgen, understreker skolesjefen.
— Studenter som klarer å følge progresjonen det første semesteret, er videre. De har et konstant press på seg, og ungdom i dag er ikke vant til å pugge, sier Freddy Furulund.
Studentene bor på skoleområdet ved Lutvann i Oslo, der det tilrettelegges for næringsrik mat og nok mosjon for å takle presset. Lærere, offiserer og noen ganger psykologer, følger opp hver enkelt student.
- Alle de vi tar opp er vant til å være enere på sitt felt. De har aldri vært dårligst i noe før, men det kan skje hos oss, sier Furulund.
Prøveperioden frem til jul er en ny ordning på Forsvarets etterretningshøyskole, den ble innført i fjor.
— Det å ryke ut til jul kan virke brutalt, men det er bedre å få beskjeden da enn etter to år med studier. De som ikke klarer å finne rytmen i språklæringen første halvår, vil slite fremover, sier skolesjefen.
James Bond
Så hva lærer man egentlig på etterretningshøyskolen? Mikse en Dry Martini?
- Det hender vi får søkere som har sett litt for mye på James Bond. De lukes raskt ut av bunken.
— Etterretningsarbeidet er myteomspunnet, og selv om spionfilmene er fjernt fra det vi driver med er det selvfølgelig også likhetstrekk. Det ligger i etterretningens rolle å finne ut av hva potensielle ytre trusler kan finne på av uhumskheter, forteller Freddy Furulund.
Det kommende skoleåret er det russisk som er hovedspråket. Skoleledelsen tror krisen i Ukraina, og den russiske presidentens politikk overfor nærområdene, kan ha bidratt til det høye søkertallet.
— Språkkunnskaper er viktig. Kandidatene må kunne forstå de kulturelle nyansene i språket, kunne lytte og snakke med folk, og selvfølgelig knekke kodene, sier Freddy Furulund.
Tom vil aller helst bruke det russiske språket utenlands for E-tjenesten.
— Hvordan vil det være å leve med en jobb du ikke kan snakke høyt om?- Det vil nok ikke være det første jeg forteller en kjæreste, men etterhvert vil det være naturlig å informere om at jeg har en jobb vi ikke kan snakke om. Så får jeg heller finne andre metoder å få utløp for jobben på, sier Tom reflektert.
Skolesjef Furulund er klar over at hemmelighetskulturen kan virke fremmed på folk.
— Vi har åpnet opp litt de senere årene, og studentene drilles også i jus, etikk og moral. Vi skal beskytte Norge, men ikke forsømme de demokratiske idealene, sier han.
— Jeg har tatt et aktivt valg om å velge etterretning, men jeg vet ikke hvor den veien fører meg. E-tjenesten er så lukket, det er som et steg inn i det ukjente, sier Tom.
Overvåker overvåkerne
De hemmelige tjenestene er underlagt norsk lov. Utfordringen fremover er det internasjonale etterretningssamarbeidet, mener Eldbjørg Løwer, leder for EOS-utvalget.
— Det internasjonale samarbeidet bygger på tillit og avtaler. Norge kan ikke kontrollere hva for eksempel amerikanerne gjør med informasjon E-tjenesten samler inn og overleverer dem, selv om det handler om norske borgere, sier Løwer.Venstre-politikeren er leder for Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget), som har som oppgave å påse at den norske etterretningen er underlagt demokratisk kontroll.
Snowden-avsløringene
Det internasjonale samarbeidet mellom etterretningstjenestene kom for alvor i søkelyset da Edward Snowden i fjor avslørte at USA drev massiv overvåking av sine allierte.
Norsk lov forbyr E-tjenesten å overvåke nordmenn i Norge, men E-tjenesten kan hente inn informasjon om norske borgere i utlandet og levere ut data til samarbeidende tjenester.
I november 2012 gjennomførte EOS-utvalget en uanmeldt inspeksjon av Forsvarets etterretningsbataljon. Undersøkelsen viste at Etterretningsbataljonen hadde en mappe i sitt datanettverk der det ble lagret informasjon om flere norske journalister.
Datatilsynet vil gi Forsvaret 75.000 kroner i bot for overvåking av journalister
— Det var ikke overvåking av journalister, men en kritikkverdig kartlegging av informasjon som lå åpent tilgjengelig, sier Løwer i dag.
- Trenger vi etterretningstjenesten?
— Det kan jeg svare ubetinget ja på. E-tjenesten gir politikere et viktig bakteppe for Norges forsvars- og utenrikspolitikk. Det betyr ikke at overvåking ikke kan være omstridt, sier Løwer, som selv er tidligere forsvarsminister.
Hun mener det er viktig at noen overvåker overvåkerne:
— Det er et balansepunkt mellom individets integritet og frihet, og vårt felles behov for sikkerhet. Den balansen må opprettholdes i ethvert demokrati.