Børge Espedal, lærer i realfag, hjelper Ove Jørgensen og Kenneth Bjerlund med hvordan de skal sette ideen sin ut i livet. All praksisen gjør teknologi og forskningslære til et av de mest populære fagene på skolen. Foto: Reidar Kollstad
Roboten til Maren Utsogn er programmert til å registrere hver gang noen går forbi den, og gjør en snerten piruett for hver femte passering. Foto: Reidar Kollstad
Vågsbygd videregående skole supplerer og spisser en mangeårig satsning på realfag ved å opprette en ny forskerlinje. Foran t.v. Henrik Kohle, med ei bro laget av spaghetti (!), på neste rad f.v. Håkon Ruud, Svein Åmdal, Jørgen Jærnes, Henrik Werring Lie, Aleksander Kjellevand og Pia Alexandersen. Bakerst f.v Mathias Birkeland, Maren Utsogn og Åse Lene Kjellevold. Foto: Reidar Kollstad

— Ja, hvorfor skulle de ikke komme herfra?

Ambisjonene er på plass når Odd Ivar Hjetland, avdelingsleder for realfag ved Vågsbygd videregående skole, blir spurt om den ferske norske nobelprisen inspirerer.

Odd Ivar Hjetland og Åse Lene Kjellevold håper elever fra hele Vest-Agder vil la seg friste av tilbudet om å gå på den nye forskerlinjen ved Vågsbygd videregående skole. Foto: Reidar Kollstad

— Vi er allerede den skolen på Agder med flest elever innen teknologi og forskningslære, som er et veldig populært fag. Den nye linjen supplerer og spisser mange års satsing på realfag, sier Hjetland.

- Ikke elitepreg

Elever fra hele fylket ønskes velkommen til den nye forskerlinja på skolen, som starter opp høsten 2015.

— Blir det en elitelinje?

— Vi ønsker ikke et elitepreg. Vi håper på motiverte og kreative elever, som er interesserte i realfag og som liker å jobbe praktisk med eksperimenter og undersøkelser, sier Åse Lene Kjellevold, prosjektleder for forskerlinja.

Vi ønsker ikke et elitepreg. Vi håper på motiverte og kreative elever.

— På få år har antall ansatte i oljeindustrien i landsdelen økt fra 1000 til 10.000. For oss er det viktig å ha et tett samarbeid med næringslivet. Målet er å trigge ungdom fra Sørlandet til å ta høyere utdanning, og komme tilbake hit og jobbe, sier Hjetland.

— Alle snakker om å satse på realfag. Vi gjør det, sier rektor Åse Lill Kimestad, og forteller at planene høstet heftige klappsalver da de ble presentert for fylkespolitikerne.

Må tvinges ut

I et av skolens undervisningsrom surrer og blinker det når en gruppe elever sitter dypt konsentrerte rundt sine mobile roboter, som del av praksisen i det populære faget teknologi og forskningslære.

— Her må vi nesten tvinge dem ut i friminuttene, humrer lærer Børge Espedal.

Svein Åmdal kjenner presset. Han er den realfagseleven klassekameratene trekker fram som den mest sannsynlige Nobelpris-kandidaten blant dem. Foto: Reidar Kollstad

Maren Utsogn holder på med programmeringen av en robot som er konstruert for å telle kunder i butikk. For hver femte kunde som passerer tar roboten en piruett rundt sin egen akse.— Jeg tror jeg vil bli ingeniør, men har ikke bestemt meg helt ennå, sier Maren.

Svein Åmdal, som fremheves av klassekameratene som den mest sannsynlige Nobelpris-kandidaten blant dem, stortrives med å bygge og prøve ut ulike løsninger.

— Vi gjør praktiske og kule ting, sier han.

Pia Alexandersen, også hun andreklassing som Svein og Maren, skulle gjerne vært et par år yngre akkurat nå.

— Da hadde jeg begynte på forskerlinja!

— Hva er planen din etter videregående?

— Ta doktorgrad i ingeniørfag.

Går i dybden

De 30 elevene som starter neste høst, vil også få muligheten til å følge et av fagene ved Universitetet i Agder.

Børge Espedal, lærer i realfag, hjelper Ove Jørgensen og Kenneth Bjerlund med hvordan de skal sette ideen sin ut i livet. All praksisen gjør teknologi og forskningslære til et av de mest populære fagene på skolen. Foto: Reidar Kollstad

— Etableringen av forskerlinjen betyr også at vi utvider samarbeidet med næringslivet, opplyser Odd Ivar Hjetland.

I disse dager undertegnes en avtale med Elkem, fra før av er Cameron, Statens Vegvesen og Aker Solutions i skolens bedriftsstall.

Prosjektleder Åse Lene Kjellevold er opptatt av at elevene på forskerlinja vil jobbe bedre tverrfaglig og kunne gå mer i dybden.

— Se for deg et prosjekt i fjæra, som kombinerer naturfag og biologi, og så skriver de oppgaven på engelsk. Dermed har du kombinert tre fag, utdyper hun.