— Målet er å gjøre øya enda mer tilgjengelig. For det er ingen hemmelighet at farvannet rundt er ganske grumsete, sier Jørgen Kristiansen, også kjent som varaordfører i Kristiansand.

Så farefullt er farvannet rundt den 6,6 kvadratkilometer store øya, at ikke engang de historisk interesserte brødrene vet hvor mange vrak som skjuler seg under overflaten.

foto
En fiskebåt passerer Oksøy på vei til Geiderøy. Foto: Lars Hollerud

— Vi vet at 70 prosent av alle båtene som forliste i middelalderen, gikk ned ved Agders kyst. Vi vet også at Jørgen T. Kristiansen omkom på Nilseskjær i 1917, i samme forlis som også livene til Johan Arnt og Torkild Knutsen. Sistnevnte var bestefar til lokalhistoriker Knut Mæsel, opplyser Jørgen, som er oppkalt etter førstnevnte.

Den mest omtalte skipskatastrofen i området, skjedde da dampskipene Norge og Bergen støtte sammen mellom Kinn og Dvergsøya 10. september 1855. 40 mennesker omkom.

Marco Polo

Men om farvannet har vært skummelt, har havna vært god.

— Det er ikke bare vår påstand. Nicolai Wergeland skal i 1812 ha uttalt at Flekkerøy «har den bedste havn i hele Norge, ja Verden, Maltha maaskee undtagen», påpeker Jørgen.

Så spør Steinar om jeg vet at Flekkerøy har en indirekte sammenheng med Marco Polo.

foto
Jørgen Kristiansen (t.h.) har brukt deler av de to siste årene på lokale navn, karter, anekdoter og forlis. Broren, Steinar har vært aktiv det siste halve året. Foto: Lars Hollerud

Før jeg rekker å riste på hodet, svarer han at det visste ikke han heller.

Ikke før han stakk innom Drogepalasset i Venezia og så et kart fra 1762. — Han som tegnet dette kartet, Francesco Rosselini, benyttet Marco Polos første kart som grunnlag. Her står Flekkerøy avmerket som Flecheren. Det er smått sensasjonelt, påpeker den yngste broren, og viser til den italienske oppdageren levde fra 1254 til 1324. — Det betyr at etablert påstand om Flekkerøys første opptreden på kart, omtalt som Fledere i 1539, ikke lenger har gyldighet som aller først.

I boka, som er i handelen fra lørdag, er 35 kart gjengitt. 27 av dem er fra før år 1900. ## Hekseri

Med unntak av øyas seks gårder, handler alle navn om steder, øyer, holmer og skjær i eller ved sjøen. Noen av de 525 navnene er forklart, andre har alternative forklaringer.

Biskophavn er ett av 525 eksempler. Ifølge forfatterne, kan havna på Berge ha fått navn etter historien om biskopen som skulle til Søgne for å fakke ei trollkjerring som drev med ulovlig hekseri.

«Men da han var underveis, brukte trollkjerringa sine evner til å lage storm og uvær. Biskopen måtte søke havn for å berge livet. I takknemlighet lovet biskopen at denne havna aldri skulle mangle fisk.«

— Er det mye fisk i Biskophavn?

— Det går i alle fall makrell rett utenfor, svarer Steinar Kristiansen.

44 skriftlige kilder, 22 muntlige informanter og deres far Odd Kristian oppgis som avgjørende grunnlag for tilblivelsen av den maritime opplevelsesboka, der gamle og nye bilder krydrer historiene.