— Det er helt fantastisk at dette ble gjort og at jeg fikk være med, sier krigsseileren Søren Brandsnes, bosatt i Vågsbygd.
Han var tydelig rørt over seremonien på dekket til kystvaktsskipet Barentshav. Noen hundre meter utenfor Sjøsanden overvar krigsseilere og deres pårørende hvordan Brandsnes, Anita Reisvaag og Randi M. Schibstad — begge døtre til en krigsseiler - senket kransen. Det skjedde til dempede slag fra skipsklokken.
Det er helt fantastisk at dette ble gjort
24 år
I 24 år på rad har mandalittene Jan Johannessen og Aage Wilhelmsen arrangert treff for krigsseilerne i forbindelse med Skalldyrfestivalen.
— Aage kom til meg i 1990 og lurte på om vi ikke kunne gjøre noe for krigsseilerne. Året etter var vi i gang. Bortimot hundre krigsseilere fra 2. verdenskrig kom til byen, forteller Johannessen. Se video øverst i saken!
At de nå er ved veis ende med treffene synes han er vemodig, men han føler også dyp takknemlighet. - Treffene har gitt oss mye, sier han.
Fleste falt fra
I dag er de aller fleste krigsseilerne falt fra. Åtte krigsseilere var om bord med sine pårørende i kystvaktsskipet og på de danske marinebåtene like ved. Alle i meget voksen alder. Brandsnes er 93 år, mens en annen krigsseiler fra Mandal, Oddvar Saanum, er 94 år.
— Vi ble glemt etter krigen. Det ble dysset ned hva vi hadde gjort for handelsflåten og marinen, sier Brandsnes. Etter hvert ble det imidlertid gjort forsøk på å hedre dem. - Men jeg føler at det kun har vært her i Mandal at man virkelig har gjort noe konkret ut over de pene ord som ellers har vært sagt, sier Brandsnes.
Avgjørende brikke
Også ordfører Tore Askildsen var til stede. I sin tale trakk han fram hvordan ungdommene dro til sjøs på 1930-tallet.
— Fremtiden lå foran dem, åpne som havet. Men brått og uventet ble de er avgjørende brikke i en ødeleggende verdenskrig, sa Askildsen som mente det var en skam hvordan krigsseilerne ble behandlet i årene etter krigen.
Det var han ikke alene om å mene. Datteren til krigsseileren Håkon Hansen Reisvaag, Anita Reisvaag, sier: — De ble tråkket på på en helt uforståelig måte, sier hun. Selv om de formelle seremoniene for krigsseilerne med dette er over, vil det fortsatt bli sammenkomster.
— I Kristiansand har vi Krigsseilernes Minneforening. De inviterer oss til julebord og torskemiddag. Det er veldig koselig og vil nok fortsette, smiler Brandsnes.
Rørende ord
Alle på dekk ble beveget over seremonien. Ikke minst på grunn av stabsprest Nils Terje Lundes ord på slutten. Her fortalte han hvordan sjøfolk på 1800-tallet ble gravlagt på Aspholmen utenfor Mandal.
— Det var sjøfolk som var døde av pest som man ikke våget å ta inn til byen. På minnesmerket over disse menn som kom langt fra står det « Vel hviler du langt fra dine kjære, men i deres hjerter er du evig nær ». Disse passer også for alle de tusenvis av krigsseilere som omkom under 1. og 2. verdenskrig og som aldri fikk en grav, sa Lunde.