— IOC-pampenes krav om cocktailmottakelse på Slottet og egne OL-filer på motorveiene er ikke noe som klinger godt i folkesjela til nordmenn. Burde dere ikke skjønt at dette kunne ødelegge en OL-søknad?

— Vi burde kanskje skjønt tidligere at dette ikke ville skape entusiasme i folket. Samtidig tror jeg mer på at det var pengebruken som gjorde at folk gradvis syntes mindre om en OL-søknad. Og folket, ja, det er jo også politikere på Stortinget. Mange her mente også det var altfor mye penger å bruke på et arrangement.

- Burde dere ikke da ha snudd tidligere?

— Nei, det var viktig å få gehør hos Høyres stortingsgruppe og på Stortinget, og for deretter å gå inn i forhandlinger med IOC både når det gjaldt kravene de hadde til seg selv og størrelsen på OL. Vi hadde klare betingelser vi ville lagt på bordet overfor IOC. Jeg ser helt klart at vinter-OL har vokst seg for stort, men vi hadde mål om å få utgiftene ned.

- Hvilken prestisje satte du selv i å få gjennom OL-søknaden?

— Jeg føler selv jeg ikke gjorde dette til noen prestisjesak. Det var en åpen prosess i partiet. Min oppgave var å skaffe til veie mest mulig kunnskap, slik at vi tok den beste avgjørelsen. Det ble til slutt en avgjørelse jeg mener både jeg selv og partiet kan stå rakrygget bak i etterkant.

- Ja, men det var jo et personlig nederlag for deg?

— Nei, jeg føler ikke det. Vi hadde en grundig prosess, og kanskje var jeg mer enn mange andre forberedt på at det ville bli et nei til OL i gruppa.

- Ikke skuffet en gang?

— Egentlig ikke. Til det var avgjørelsen så grundig velfundert at jeg mener vi har ryggdekning for det.

- Kan Norge arrangere OL en gang i fremtiden?

— Jeg håper jo det. Mye avhenger av om IOC virkelig tar de signalene de nå har fått fra Norge. Deretter kan det være vi er klare for å søke igjen.

- Var det nedtur at det ikke ble fengselsplasser til Sørlandet i statsbudsjettet?

— Nei, det ville vært underlig om vi fikk til dette allerede nå. Vi har lenge visst at det vil komme en melding til Stortinget om fengsel før jul. Det er da Sørlandet får vite om vi får fengsel hit.

- Får du egne regjeringsmedlemmer til å lytte til Sørlandet og behovet for fengsel?

— Ja, jeg føler det. I tillegg har jeg selvsagt god kontakt med våre medlemmer i justiskomiteen om saken. De vet veldig godt om landsdelenes utfordringer. De er også imponerte over hvor samlet landsdelen står for å få nytt fengsel hit.

- Men tror du, ærlig talt, vi får nytt fengsel?

— Jeg jobber jo for det. Samtidig er det flere enn oss i køen. Etterslepet når det gjelder fengselsplasser er stort i hele Norge.

- Noe annet: Kulturministeren avviste døråpningen din om at også digitale medier skulle ha nullmoms slik papirmediene har. Og det mens man venter på at åtte prosent-momsen skal komme for all media. Det likte du vel ikke?

— Jeg følte jeg ble litt feilsitert der. Samtidig mener jeg det ikke skal være avgift på det frie ord. Likevel har Høyre ikke lovet noe annet enn en felles lavmoms.

- Hvordan er dine egne medievaner?

— Jeg har sluttet å lese papiravisene, jeg leser e-avis og nettaviser. Jeg mener lavmomsen som kommer er en kjempemulighet for mediehusene til å utvikle seg videre og bli enda sterkere digitalt. Det er den veien det går.

- Nå har du engasjert deg i Joshua French-saken. Du skal møte Kai Eide som var spesialutsending for Norge i Kongo. Hvorfor skal du det?

— Jeg har lenge vært engasjert i saken, og ønsker å være mest mulig oppdatert på hva som skjer. Jeg mener det er riktig at myndighetene skal være engasjert når norske statsborgere utsettes for uverdige retts- og fengselsopphold i utlandet. I denne saken står vi overfor spesielle utfordringer med et land som avviser alle former for normal kommunikasjon mellom stater. Og så var Tjostolv Moland fra mitt eget fylke. Da blir det særlig nært.

- Mener du de to var uskyldig dømt?

— Jeg tar ikke stilling til skyldspørsmålet. Mitt engasjement handler om hvordan de to - og nå French - ble og blir behandlet.

- Hva med Rita Grimestad, kvinnen fra Marnardal som sitter fengslet i Ecuador? Burde du ikke engasjere deg i den saken og dessuten påvirke myndighetene til større engasjement?

— Det er en sak jeg har satt meg lite inn i. Uansett er ikke rettsprosessen mot henne avsluttet, noe som må til før man eventuelt kan få til soningsoverføring.

- Men rettsprosessen i Ecuador var også spesiell, retten brukte fem minutter på å komme fram til ti års fengsel. Hva tenker du om det?

— Jo, det er spesielt. Men mitt inntrykk er at rettssystemet i Ecuador, satt opp mot Kongos, tross alt er mer velfungerende. Og som sagt må vi vente på en endelig dom i den saken.

- Du er i din andre periode på Stortinget. Er det lettere å få gjennom saker nå som Høyre er i regjering?

— Det er i alle fall en helt annen tilgang på det som skjer i regjeringen. Som komité-leder er jeg midt i utviklingsarbeidet i den politiske ledelsen. Det gjør arbeidet gøyere. Samtidig er det mye mer arbeid. Mens vi i forrige periode bare fikk servert sakene fra regjeringen, er jeg jo nå involvert tidligere i prosessene og avgjørelsene.

- Tar du en ny periode om du blir spurt?

— Det er altfor tidlig å si. Det må igjen veies opp mot familielivet og det å ikke være så mye på Sørlandet som jeg ønsker.