Haugjordet ungdomsskole i Ski har fått fem av de nye lærerne. Silje Thoresen Lundmark (31) trøster seg med at hun er blitt fast ansatt.

Lundmark gjør seg klar til sin andre undervisningstime sin nye jobb. 28 åttendeklassinger skal ha matematikk.

— Hei, vi skal ha matte. Nå skal vi lage et tankekart. Hva tenker dere på når jeg sier matte? spør hun.

Pengene til å ansette henne fikk rektor fra SVs satsing på økt lærertetthet. Totalt har 165 ungdomsskoler fått 573 nye lærere til årets skolestart. Stillingene er fordelt blant annet på bakgrunn av skolenes resultater og klassestørrelse.

For SV er dette et fireårig forsøk, som er tenkt som et steg på veien til en lovfestet norm om antall elever pr. lærer. De har kjempet det gjennom tross motstand fra Ap og Sp.

Vil fjerne ordningen

Men dersom det blir et regjeringsskifte, er det usikkert hva som skjer med forsøket. For både Høyre og Frp vil egentlig fjerne ordningen. I Høyre har de mer tro på bedre lærere enn flere lærere.

— Vi er vel ikke i stand til å ta ordningen bort, så lenge det er ansatt folk i disse skolene. Men midlene som ikke er brukt opp vil vi prioritere om. De kan også tenkes at vi vil gi kommunene mulighet til å omdisponere pengene til andre formål, sier Høyres utdanningspolitiske talskvinne Elisabeth Aspaker til Aftenposten.

Hun peker på at de 573 lærerne bare kommer et fåtall skoler til gode, og at Finnmark, som har lavt karaktersnitt, bare fikk tre lærere. Aspaker mener ordningen premierer skoler som ikke har prioritert lærerdekningen.

- Helt ko-ko, kaller Frps Tord Lien forsøket. Han vil heller ta diskusjonen om en lærertettshetsnorm om 20 år, når det finnes nok kvalifiserte lærere å ta av.

Gir Regjeringen ros

Blant sentrumspartiene er tonen en annen. KrFs Dagrunn Eriksen sier hun vil gi Regjeringen ros for et klokt grep.

— Men de burde lytte mer til skoleeierne, som er kommunene, når det gjelder hvilke skoler som skal tildeles midler, sier hun.

Venstre er på samme spor og har ordningen som ett av sine ti skoleløfter i valgkampen.

— Vi vil beholde disse lærerne, men fordele stillingene på en annen måte. Ved å frigjøre ressurser til leksehjelp, skolefrukt og denne ordningen, og la kommunene bestemme selv, vil enda flere skoler kunne få nye lærere, sier partileder Trine Skei Grande.

Kan dele gruppen i to

På ungdomsskolen i Ski er ikke rektor Katti Anker Teisberg i tvil om at hun gjerne vil beholde sine nyansatte.

— Nå kan vi dele elevgruppen i to, blant annet i kunst- og håndverk og på skolekjøkkenet. Det betyr 15 elever i stedet for 30, sier hun.

Rektoren trekker også frem at de har ansatt en ny spesialpedagog blant dem fem.

- Hva foretrekker du: Flere lærere eller bedre lærere?

— Jeg tror jeg vil si flere. For de lærerne vi har er dyktige allerede. Men jeg er ikke motstander av at de skal få videreutdanning.

Forsvarer SVs «trivselsskole»

— Nå ser vi tydelig at noen av de tilbudene som er populære og ettertraktet i skolen, vil forsvinne ved et regjeringsskifte. Å fjerne ordningen med frukt og grønt er smålig epleslang i ungdomsskolen. Mens de nye lærerne er starten på et arbeid for å sikre økte ressurser til skolen, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV).

Hun mener de viktigste skoleendringene Regjeringen har innført uansett vil bli videreført, som styrket kommuneøkonomi, gratis læremidler og flere undervisningstimer.

- Høyre mener ordninger som frukt og grønt, leksehjelp og kulturskole ikke løser de viktigste problemene i skolen. Har de ikke et poeng?

— All forskning viser at det er nær sammenheng mellom trivsel og gode faglige resultater. Og vi kan vise til fremgang i elevresultater på internasjonale undersøkelser som PISA, TIMSS og PIRLS, sier Halvorsen.