LEKKER: Vollgraven holder ikke lenger vann, og gruppen som arbeider med opprustningen håper at et av de første trinnene vil være å reparere denne. Foto: Hanne Christine Borø
FRA 60-TALLET: Denne delen er blant det som ble anlagt under forrige opprustning, på 1960-tallet. Foto: Hanne Christine Borø

MANDAL: — Vi ønsker å gjøre Skriverhaven lettere å vedlikeholde, og tenker at tiden er inne for å ruste opp hagen. Vi ser blant annet på trepleie, hva som skal plantes nytt, om noe kan rekonstrueres, hvordan lekeplassen skal utformes, og om hagen skal lyssettes. Sistnevnte er et ønske fra mange, og ville ført til at parken kunne ta kveldsarrangementer, sier leder i Mandal hagelag, Siv Tjøtta Madland.

En gruppe, bestående av representanter fra Mandal hagelag, Mandals Byselskap, parkvesenet og kulturkontoret, ser nå på hvordan Skriverhaven kan rustes opp, og hva som i tilfellet skal gjøres.

FRA 60-TALLET: Denne delen er blant det som ble anlagt under forrige opprustning, på 1960-tallet. Foto: Hanne Christine Borø

— Vi ønsker at Skriverhagen skal fremstå som en velholdt park. Forrige gang parken ble rustet opp var på 60-tallet, og da var tanken mer at parken skulle fremstå som ny, enn at det gamle skulle bevares. Målet nå er ikke nødvendigvis å tilbakeføre, men å sørge for at det gamle i parken ikke blir ødelagt av en opprustning, sier Tjøtta Madland.

Forprosjekt

Mandals Byselskap har bevilget 60.000 kroner til et forprosjekt, slik at det kan legges et historisk grunnlag for fremtidig utforming av parken.

— Det er også ytret ønske om at det skal åpnes opp mot "Skriversmoiet" for å få gjennomgang i parken. Arbeidet er utrolig spennende, og forprosjektet vil vise hva som bør og ikke bør gjøres, sier Tjøtta Madland.

Samme gruppe har tidligere gått i bresjen for å ruste opp Andorsenhaven. Den ble lagt om, tilbakeført slik den var rundt 1912, og kostet rundt millionen. Hver tirsdag møtes en fast dugnadsgjeng på fem-seks personer for å vedlikeholde renessansehagen.

— Skriverhaven er en eldre hage, og vil være et mye større prosjekt. Vi er avhengig av midler for å få dette til, og tenker at vi må gjøre litt som man gjorde for å få sedumtaket til Buen. Vi håper at mandalittene vil støtte opp om opprustningen av Skriverhaven, og vi vil selvsagt også benytte oss av tilskuddsordninger, sier Tjøtta Madland.

En perle

Byselskapets representant i gruppen, Unni Fredrikke Hald, mener Skriverhaven er en av Mandals perler når det gjelder parker.

— Vi må forsøke å gjøre noe med parken slik at vi tar vare på denne kvaliteten. Foreløpig har vi ingen tidsperspektiv, vi må ta skritt for skritt, og vi trenger ekspertise for å få til dette arbeidet, sier Hald.

Avdelingsleder for allmennkultur i Mandal, Jon Røkland, sier det er et flott initiativ fra private lag og foreninger.

— Det er positivt at lag og foreninger går sammen med det offentlige om å gjøre noe viktig for byen. Det er behov for å rehabilitere Skriverhaven nå, og det er viktig å ta vare på dette kulturminnet. Et spennende prosjekt, sier Røkland.

- Betydningsfullt

— Skriverhaven er en av de mest spennende historiske hagene i Norge. Det er unikt at en slik renessansehage er bevart midt i en by, sier landskapsarkitekt Bjørn Anders Fredriksen.

Han er engasjert til å se på hagens historie og arkitektur, og har tidligere gjort en masteroppgave på renessansehager.

— Vi må blant annet se på hagens historikk, registrere de ulike plantene, og se tidspunktene for når de ble anlagt. Skriverhaven ble forenklet på 1960-tallet, og da ble det tatt mindre hensyn til det originale. For eksempel ble det fjernet en utsiktstopp, et såkalt snegleberg, sier Fredriksen.

Originalt ble Skriverhaven anlagt med bred mur omkring som skulle beskytte mot sanden som feide inn over området.

— Den gang var ikke Furulunden beplantet, og man kunne se sjøen fra tomten. Det er et betydningsfullt hageanlegg, med sjelden geometrisk arkitektur, sier Fredriksen.