KRISTIANSAND: — Stavanger-politikerne har en helt annen driv når det gjelder å løse levekårsproblematikk enn det politikerne på Sørlandet har.

Det sier Hjalmar Inge Sunde. Fra 1995 til 2008 var han fylkesmann i Aust-Agder. I 2009 flyttet han til Stavanger.

Scorer dårlig

Agder-fylkene scorer dårlig på levekårsstatistikken. Fylkene topper blant annet kreftstatistikken og bruken av vanedannende medisiner. Landsdelen har høyt trygdeforbruk og høyt sykefravær.

Fredag ble Hjalmar Inge Sunde intervjuet i A-magasinet i forbindelse med levekår. Sunde mener at politikerne i Stavanger har et mye større fokus på levekårsproblemer enn politikerne i Agder.

- Målrettede tiltak

Fædrelandsvennen møtte Sunde på Flekkerøy, der han har sommerhus, for å be ham utdype synspunktene sine.

— Stavanger kommune opererer med en mye mer detaljert statistikk enn det Statistisk sentralbyrå (SSB) gjør når det gjelder levekårsproblematikk. Hvis politikerne i Stavanger ser at en bydel har dårlige resultater, setter man inn målrettede tiltak. Problemene løses på en skikkelig måte, og det bevilges penger og andre virkemidler for å utjevne forskjeller, sier 74-åringen.

Mysterium

Sunde mener at ingen ennå har klart å identifisere hva som er de egentlige årsakene til at Agder-fylkene, og særlig Aust-Agder, ligger dårlig an på levekårsstatistikken. Han sier at han i sin tid som fylkesmann opplevde at kommunepolitikerne i landsdelen ikke tok levekårsproblematikken på alvor.

— Kommunepolitikerne bærer et stort ansvar for å legge til rette for bedre levekår på Sørlandet, understreker den tidligere fylkesmannen.

- Målrettet jobbing

Bjørg Tysdal Moe (KrF) han nå vært varaordfører i Stavanger i 12 år. Hun forteller at Stavangers sju bydeler er delt opp i 70 geografiske områder. Dermed kan politikerne jobbe svært målrettet med tiltak rettet mot enkeltindivider i områdene.

— En levekårsrapport kommer regelmessig. Den viser hvilke området av byen som har de største levekårsutfordringene. Vi tar hensyn til resultatene, blant annet i forbindelse med tildeling av ressurser til frivillige tiltak og bygging av kommunale boliger. Nå har vi bedt om statistikk over utviklingen til fattige barn i byen, forteller Moe, som nevner et eksempel på hvordan det arbeides:

Bygger annerledes

— Et av stedene med levekårsutfordringer hadde mange små leiligheter. Små leiligheter fører ofte til rask gjennomstrømning av folk, noe som ikke skaper stabile sosiale nettverk. I et slikt tilfelle vil en utbygger få beskjed om å bygge større leiligheter, som vil skape mer stabilitet, variasjon og mangfold i bydelen. I områder med problemer forsøker vi å få fortgang i byfornyingsprosjekter, sier varaordføreren.

— Har du noen tips til kommunepolitikere på Sørlandet i forbindelse med levekårsutfordinger?

— Det er viktig å skaffe seg regelmessige oppdateringer om levekår. Det sørger for at administrasjon og politikere i kommunen bevisstgjøres om problemene, slik at det tas aktive grep, sier Moe.

- Underkommunisert

Øystein Djupedal, Fylkesmann i Aust-Agder, oppfordrer politikerne på Sørlandet til å lære av Stavanger.

— Da jeg ble fylkesmann for tre år siden, var levekårsproblematikken i Aust-Agder ukjent for meg. Årsaken var ikke at jeg ikke hadde fulgt med i timen, men at problemene var underkommunisert, sier Øystein Djupedal, fylkesmann i Aust-Agder. Han mener at kommunene på Sørlandet nå har styrket fokuset på tiltak for å forbedre levekårene.

— Fylkesmannen i Aust-Agder, Åmli kommune og Arendal kommune har satt i gang et levekårsprosjekt, i skoler, i barnehager og på helsestasjonene, for å avdekke hvilke barn som trenger ekstra oppfølging, forteller han. Et stipendiat skal finansieres for å kartlegge utfordringer og koordinere arbeid rettet mot barn i førskole og grunnskolealder.

— Hva synes du om at Stavanger har delt opp byen i 70 geografiske soner for å måle levekår mer nøyaktig?

— Hvis politikere i Stavanger har klart å finne smarte måter å gjøre ting på, vil jeg oppfordre politikere, i kommuner med levekårsutfordringer, til å lære av erfaringene fra Stavanger. Det er slik vi blir bedre, å lære av dem som er gode, påpeker Djupedal.