MANDAL: — I dag blir boliger og andre bygg undersøkt av private kontrollører. Men min erfaring er at disse kontrollene ikke tas alvorlig nok. Ofte er dessuten båndene for tette mellom de som bygger og de som kontrollerer, sier Tallaksen.

Han har vært takstmann i Mandal helt siden 1970-tallet, og har dermed vært i de aller fleste bygg som er i kommunen.

— Den gang var det svært få valg i hvordan husene ble bygget, og feilene langt færre enn i dag. I dag er det en enorm mengde produkter og måter å skru sammen et hus på. Da kommer feilene, sier Tallaksen.

Byggefeil for 12 milliarder

SINTEF anslår at det i 1992 ble gjort byggefeil for fem milliarder kroner, et tall som i 2008 var økt til 12 milliarder kroner. Det er spesielt problemer med fukt som er skyld i byggeskadene. Man anslår at dette dreier seg om 75 prosent av alle feil.

Fram til 1997 var det kommunene som sto for bygningskontrollene.

— Det varierte litt fra kommune til kommune, men her i Mandal kom en fast person til alle nybygg. Han kom både underveis og når bygget sto ferdig, forteller Tallaksen.

Han sier at i Kristiansand var kommunen svært nøye med at bygget skulle sjekkes før det ble lukket.

— Disse kontrollene gjorde at byggentreprenøren skjerpet seg for å unngå feil. Kommunens kontrollører var helt nøytrale, og som bransjen hadde respekt for, sier Tallaksen.

Kontrollerte selv

I 1997 gikk staten bort fra ordningen. Fra da av skulle de som hadde bygget selv kontrollere det de hadde gjort. I årenes løp har dermed byggeskadene eksplodert inntil myndighetene nå har forsøkt å sette ned foten ved at byggene skal sjekkes av uavhengige kontrollører.

— Problemet med ordningen er at de kun skal sjekke to områder, nemlig byggets tetthet og våtrommene. Områder som drenering, lydtetting, brannskiller og ventilasjon er ikke med i det som kontrolleres, sier Tallaksen.

Kommunene har mulighet til å foreta stikkontroller av nybygg.

— Det skjer i alt for liten grad, mener Tallaksen.

Ulykkelige huseiere

Han forteller om en rekke ulykkelige huseiere som kommer i heisen etter hvert som feilene dukker opp i de nye boligene.

— De ser gjerne først en liten skjevhet, og spør seg hva som skjuler seg bak veggen. Etter hvert som de begynner å undersøke, dukker den ene feilen etter den andre opp, sier Tallaksen.

Han er også kritisk til lovverket som han mener er svært utilgjengelig for byggentreprenørene.

— Det er komplisert å forstå og gjør at mange tar snarveier i byggingen som igjen rammer byggets eier, sier han.

- Uaktuelt å gå tilbake

Avdelingsdirektør Ketil Krogstad i Direktoratet for byggkvalitet sier at det er helt uaktuelt å gå tilbake til den gamle ordningen der kommunene sjekket ferdige bygg.

— For det første fordi kommunene ikke har de økonomiske ressursene som kreves. For det andre fordi vi mener at kvaliteten på en offentlig kontroll ikke vil være god nok. Og for det tredje fordi vi ønsker at bransjen selv skal stå for kontrollene, det er der ansvaret hører hjemme, sier Krogstad.

Han mener ordningen med uavhengig kontroll ikke er problematisk.

— Nei, følges retningslinjene skal disse være gode nok, sier Krogstad.

Han sier at ordningen har vart i for kort tid til at de har kunnet høste noen erfaring.

— En evaluering vil bli gjort til høsten, sier han.