MANDAL: — Heldigvis reagerte Sørlandet sykehus veldig raskt da jeg først kom riktig, forteller Aaslund.

Lørdag er det den internasjonale blærekreftdagen, for å skape oppmerksomhet rundt en kreftform få snakker om fordi det oppleves tabubelagt. I flere norske byer markeres dette med stands og informasjon. Ingen på Sørlandet gjør noe.

Rundt 11000 menn og kvinner i Norge lever per i dag med kreft i urinblæren, mens 37000 har brystkreft. Hver dag dør ett menneske av blærekreft, og hvert år oppdages nesten 1300 nye tilfeller. Ved Sørlandet sykehus ble det registrert i gjennomsnitt 75 nye pasienter i året i perioden 2006 til 2010, viser tall fra kreftplanen som er under arbeid ved sykehuset.

Glemt

— Det virker som blærekreft er den glemte sykdommen, sier Aaslund.

I 2010 merket den tidligere sykepleieren økende grad av inkontinens og voldsom tretthet. Hun som før var sterk og arbeidsvillig kvinne, ble sliten for ingenting. Legen mente hun burde komme seg til gynekolog. Som sykepleier med mange års fartstid på Sørlandet sykehus, spurte hun om ikke det var like lurt å sende parallell henvisning til urolog. Fastlegen mente det ville være feil rekkefølge å gjøre ting.

Dermed tok det ett år før hun kom til gynekolog.

— Den gynekologiske undersøkelsen viste ingenting feil, men en natt på jobb hadde jeg store mengder blod i urinen. Da ble jeg raskt sendt til urolog, og en undersøkelse viste kreft i blæren. På en uke var jeg operert, sier hun.

Misforståelse

Nestleder i den helt nyoppstartede Norges blærekreftforening, og kreftforsker Ranveig Røtterud, sier det er en utbredt misforståelse blant mange fastleger at kvinnene skal til gynekolog. Dette forsinker diagnostisering og dermed behandling. Og hun mener det foregår en systematisk forskjellsbehandling av kreftformene.

— Andre krefttyper enn brystkreft og prostata får ingen oppmerksomhet, ingen forskningsfinansiering og følger på ingen måte den behandlingsmessige framgang som blir enkelte typer til del. Denne forskjellen har sin årsak i at samfunnet har villet konsentrere innsatsen til noen krefttyper, men nå har forskjellene blitt så store at noe må gjøres, disse forskjellene må bygges ned, sier Røtterud.

Dyre

For selv om antall pasienter med blærekreft bare er en tredel av antall brystkreftpasienter, koster de samfunnet omtrent like mye. Selv om kreften fjernes, er det svært ofte den kommer tilbake.

— Så jeg må inn til kontroll hver fjerde måned, resten av mitt liv, sier hun som har opplevd at kreften har kommet tilbake to ganger. Hun skryter hemningsløst over den behandling og omsorg hun får ved Sørlandet sykehus.

Men hun føler seg veldig alene med kreftsykdommen sin. Det fins ingen lokal forening for blærekreftrammede på Sørlandet. Og hun føler hun hadde trengt kontakt med andre som er i samme situasjon som henne, både for å snakke om gleder og dele sorger.

— Jeg håper noen som leser dette, tar kontakt, så kan vi snakke sammen, kanskje møtes og kanskje det er grunnlag for å danne en egen forening, sier Aaslund.

For lite oppmerksomhet

— Blærekreft får for lite oppmerksomhet, bekrefter urolog og seksjonsoverlege ved Sørlandet sykehus Arenda, Aage Andersen.

Han synes det er flott at Norges blærekreftforening nå er opprettet, og håper at det kan komme lokalforening på Sørlandet. I forhold til det høye antall pasienter som rammes av sykdommen, tror har det er for lite kunnskap blant folk.

— Pasientgrunnlaget på Sørlandet er dessuten så høyt at vi mener vi trenger en åttende urolog, sier han.

Han er mer i tvil om statusen til blærekreft i fagmiljøene er dårlig, slik blærekreftforeningen framstiller det. Han mener det pågår mye og god forskning og utvikling.