— Georg Daniel Barth Johnson (1794 - 1872) fra Hidra var en pionér. Du kan godt si at han var den første norske vitenskapelige veibyggeren, sier Hans Seland (70), som selv kan se tilbake på mangfoldige gjøremål i veietaten.
Nå er han ferdig med sin debutbok, "Haandbog for Veiofficianter", med undertittel "En norsk veimesters rundreise til Storbritannia og enda lenger anno 1838".
Egentlig har Seland skrevet bok med utgangspunkt i håndboka den gamle mesteren skrev etter sin reise rundt i Europa som spesialutsending for kong Karl Johan for 175 år siden.
Gotisk
— Boka, ført med gotisk skrift over 170 sider, ble Norges første lærebok i veifaget, sier Seland, som gjengir den med forståelige bokstaver og alle opprinnelige skrivefeil i sin egen bok.
I likhet med Johnsen, har Seland alltid hatt en spesiell forkjærlighet for broer. Fremdeles kan du se noen av dem, for eksempel Bakke bro over elva Sira, selve smykket langs Vestlandske hovedvei, som Georg Daniel Barth Johnson planla og bygget fra Lyngdal til Tronåsen mot grensen til Rogaland. Broa fra 1844 var Nordens første store hengebro og kostet 15.000 daler.
Bakke bro ble blant andre omtalt i rosende vendinger av Ivar Aasen.
Broer
Andre lokale eksempler er Mandal bro, Fosstveit bro i Tvedestrand, Flekkefjord bro, Vigeland bro i Lindesnes, og den nye Lundsbroa, den gang kjent som Thygesons Mindre, etter at den gamle ble smadret av tømmer i 1838. Men veimester Johnson bygde naturligvis veier også. Mange veier, lange veier og til dels bratte veier over store deler av kongeriket.
Noen var så bratte at Johnson ble sterkt kritisert for det. Ett eksempel er Rørvikbakken øst for Fedafjorden i Kvinesdal, en bakke med sju slynger og stigning på opp mot 20 prosent,
I boka omtales den gamle mesteren ikke bare som en moderne veibygger, men en mann som med sine løsninger var langt forut for sin tid
— Georg Daniel Barth Johnson var ikke bare en handlingens mann med sans for praktiske og billigst mulige løsninger. Han var også fryktelig påståelig, kanskje det vi kaller en kranglefant. Eksempel i så måte er et to siders innlegg han skrev i Morgenbladet, der han argumenterte sterkt for å legge den nye veien vestover utenfor Flekkefjord. Johnson sa rett ut at Flekkefjord trengte ikke vei, og la til at bosettingen der bare var noen blaff i forbindelse med sildefiske, sier Hans Seland.