KRISTIANSAND:

Hva gjør sterkest inntrykk på deg i reportasjeserien Fædrelandsvennen har laget om hvordan mange jenter i minoritetsfamilier har det?

— Det de unge forteller om sine opplevelser. Jeg mener det er viktig å si fra om alle former for tvang og vold. Samtidig viser artiklene at det har blitt en økt bevissthet i samfunnet og hjelpeapparatet om de problemstillingene serien tar opp. Det er bra. Vi må fortsette å jobbe forebyggende i tillegg til den innsatsen som gjøres i akutte tilfeller.

Hva synes du om at jenter lever under et så strengt overvåkningsregime og berøves mye av friheten?

— Vi må kjempe for at unge jenter og gutter skal kunne ta egne valg i sitt liv og om sin fremtid. Vi kan ikke akseptere holdninger og handlinger som undertrykker enkeltindividet. Vi må jobbe for å begrense uønsket kontroll og sikre at hver og en av oss kan bestemme over eget liv.

Hva tenker du om at barn som er født i Norge, får en oppdragelse sterkt preget av hva familien i foreldrenes opprinnelsesland mener er riktig?

— Jeg tenker at barneperspektivet er utrolig viktig. Vi har et ansvar for å sette hensynet til barns beste først. Vi må gå i dialog med barn og familier som trenger det og gi dem den støtten de har behov for. Samtidig må vi være tydelig på hva det vil si å være foreldre i norsk sammenheng. FNs barnekonvensjon og barneloven setter rammebetingelser for de oppvekstforholdene som barn som vokser opp i Norge skal ha.

Hva tror du de sterke båndene til opprinnelseslandet kan ha å si for integreringen?

— I utgangspunktet er det naturlig, og på mange måter bra at personer som bosetter seg eller flykter til et annet land, opprettholder både egen identitet og kontakt med familie i hjemlandet. Dette kjenner vi fra vår egen historie ved utvandringen til USA. I en globalisert verden utgjør dette kulturelle mangfoldet en ressurs for Norge. Kontakten med opprinnelseslandet blir først problematisk når den bidrar til å videreføre skadelige og ulovlige tradisjoner, som for eksempel tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Som Akmal Ali sier i den ene artikkelen: En bestefar i opprinnelseslandet vil nødvendigvis ikke kjenne norsk kultur og levemåte. Å følge hans råd kan føre til at det går galt her i Norge.

Foreldre har en nøkkelrolle. Hvilke tiltak vil du iverksette for å nå fram til dem?

— Vi vet fra arbeidet mot tvangsekteskap at det er viktig med tidlig og god dialog med innvandrerforeldre. Barnehager, skoler og helsestasjoner må så tidlig som mulig gå i dialog med familien, og gjerne tilby veiledning om foreldrerollen i et nytt land. I opplæringen i samfunnskunnskap, som er en del av norskopplæringen, er det et eget undervisningsopplegg som tar opp problemstillinger rundt vold i nære relasjoner.

Hvordan vil du beskrive arbeidet som drives for å lette situasjonen for jenter i minoritetsfamilier?

— Å ta egne frie valg, er en rett vi har i Norge. Regjeringen jobber for at denne retten skal gjelde også for personer med innvandrerbakgrunn. De siste årene har det offentlige kommet på banen i betydelig grad når det gjelder håndtering og forebygging av tvangsekteskap. I tillegg til de tilbudene frivillige organisasjoner gir, har Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, minoritetsrådgivere ved videregående skoler og ungdomskoler, integreringsrådgivere ved utenriksstasjoner, familievernet, politiet og barnevernet styrket den offentlige kompetansen og innsatsen på området.

Hva mener du kan gjøres bedre?

— Evalueringen av regjeringens arbeid mot tvangsekteskap har vist oss at det er behov for en sterkere lokal forankring, slik at god, offentlig forebygging og hjelp kan ytes til alle som har behov for det, uavhengig av hvor man bor i landet. Dette jobber departementet med å få til.

Fra høsten setter du i gang videreutdanning ved fire høyskoler for ansatte i barnevernet. Hvorfor?

— Økt flerkulturell kompetanse i barnevernet er viktig for å fange opp og sette inn riktig tiltak overfor barn som kommer fra familier med minoritetsbakgrunn. Å nå de berørte miljøer fordrer tillit til det offentlige hjelpeapparatet. I enkelte av minoritetsmiljøene er tilliten til barnevernet lav. For å motvirke dette har departementet tatt initiativ til tiltak for å heve den flerkulturelle kompetansen i barnevernet gjennom videreutdanning ved en del høgskoler.

Hvilken effekt mener du Handlingsplanen mot tvangsekteskap i perioden 2008-11 har hatt?

— Handlingsplanen har vært et viktig verktøy for å få større oppmerksomhet om tvangsekteskap. Det har vært viktig å signalisere overfor de som utsettes for eller kan bli utsatt for tvangsekteskap, at de kan få hjelp. Evalueringen av arbeidet har vist at mye bra er oppnådd. Vi har fått en bedre offentlig forankring. Vi har styrket samarbeid med de frivillige aktørene, og vi har fått en bredere forståelse av hva de unge menneskene opplever av konflikter i sin familie.

Hva gjør du hvis jenter tar direkte kontakt med deg om forholdene de lever under?

— Som statsråd er jeg glad for at jeg i slike tilfeller faktisk kan vise til at det er hjelp å få. Som reportasjen i Fædrelandsvennen viser, kan ungdom få hjelp av minoritetsrådgivere som er utplassert i skoler. Vi har egne botilbud for dem over 18 år som er utsatt for eller står i fare for å bli tvangsgiftet. Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse gir råd, veiledning og assistanse til førstelinjetjenesten i konkrete tvangsekteskapssaker og andre former for æresrelatert vold. Ungdom kan ringe Røde Kors-telefonen for få råd og hjelp. Unge og familier i konflikt på grunn av tvangsekteskap eller æresrelatert vold, kan få hjelp av Familieverntjenesten.Ved utvalgte ambassader i utlandet har vi integreringsrådgivere som vil kunne hjelpe personer som er tvangsgiftet eller som står i fare for å bli det. Dersom barn under 18 år lever under forhold med sine omsorgspersoner som kan skade deres helse og utvikling, er barnevernet rette instans for råd, veiledning eller andre tiltak.