KRISTIANSAND: Før de kravler opp i hornet på veggen har nemlig Anne Ma Timenes (KrF) og Tore Austad (H) påtatt seg vervene som forhandlingsledere for sine respektive partier, mens Bjarne Ugland (Ap) har en sentral plass i forhandlingsdelegasjonen for sitt parti.
Det betyr at når du har stemt og valgnatten nærmer seg morgen, er det de tre veteranene fra forrige maktregime som skal være med på å legge kabalen om posisjoner — og i realiteten i stor grad bestemme hvem som skal styre byen de neste fire årene.
Vidar Kleppe (Dem), som i fjor foreslo direkte ordførervalg i Kristiansand, reagerer:
— Jeg synes dette er et demokratisk problem. Det er spesielt at tre av de mest toneangivende fra det gamle regimet, skal ha så tung innflytelse over fremtiden, sier Kleppe.
Jon P. Knudsen, statsviter og dekan for fakultet for økonomi og samfunnsfag på HiA, er ikke enig.
Dette er uttrykk for generasjonsskifte - og partiene vil bruke erfaringen som Ugland, Austad og Timenes for å stå sterkest mulig. Det er ikke et demokratisk problem. Det kan fort bli et demokratisk problem hvis de over valget fortsetter å trekke i tråder, sier han.
— Jeg er valgt som forhandlingsleder fordi jeg har erfaring. Men hele tiden vil det jo være den nye partigruppen som formelt avgjør, sier Tore Austad.
Mette Gundersen skal lede forhandlingene, med god hjelp av Ugland. - Er det noe Ugland kan, så er det forhandlinger, sier hun og synes ikke den avgående makts påvirkning på prosessen er et problem.