KRISTIANSAND: De neste ukene er det politibetjent Roald Øidne som har ansvaret for bilen som distriktsleder i UP, Leif Fjerdingstad, litt spøkefullt kaller for «rene lottomaskinen». Bilen har trillet over 200.000 kilometer på veiene i distriktet. Tallet på forelegg og bøter er ukjent, men meget høyt. Det samme er tallet på beslaglagte førerkort. En ting er sikkert; Bilen går med et stort overskudd rett i statskassa. Den har betalt seg inn mange ganger i løpet av de tre årene den har vært i drift. Og det betyr netto inntekter på mange hundre tusen kroner.— Vi har en viktig jobb og skal bidra til å redusere hastighetsnivået og dermed unngå ulykker, sier politibetjent Øidne. Kjent, og mest ukjent
Øidne kjører en sivil politibil. Vi får ikke ta biler av bilen. UP ønsker ikke å vise bilmerket. Det er likevel ikke til å unngå at bilen blir kjent, og at folk som blir stoppet biter seg merke både i registreringsnummer, farge og biltype.- Men det er noen som glemmer. Vi sto på en bensinstasjon i Mandal der to kamerater med hver sin spreke bil studerte politibilen. Vi kjørte først fra bensinstasjonen. Noen kilometer vestover ble vi forbikjørt av den ene bilen i 114 km i 80-sonen. Så kom den neste i 127 km i samme sone. Førerkortet røk for den andre bilføreren. Dette viser at selv om ungdommene noen få minutter før hadde studert bilen vår, glemmer de fort.Den sivile UP-bilen har blålys i grillen og bak. Den er utstyrt med Policepilot som måler gjennomsnittshastighet. Straks bilen starter blir også videokameraet startet. Kamera fanger opp trafikkbildet kontinuerlig. Stygge forbikjøringer, for eksempel.- Våre målinger foregår ved at vi finner et merke ved veien som er referansepunkt både for bilen vi skal kontrollere og vår egen. Dernest følger vi etter bilen, gjennomsnittsmåler den og legger inn en sikkerhetsmargin. Hvis vi mener at det kan være en aldri så liten unøyaktighet ved målingen blir den slettet, sier Roald Øidne, som nå har permisjon fra stillingen som vaktleder ved Kristiansand politistasjon for å kjøre i UP.- Men så er det ofte slik at «gode kunder kommer gjerne tilbake». Hvis vi mister en fartsovertreder som normalt alltid glir over grensen i varierende grad, møter vi nok vedkommende igjen, sier Øidne.- Historien går om bilføreren som kjørte oppover Setesdal. Først ble han tatt i en laserkontroll. Så ble han tatt i nok en kontroll lenger oppe i dalen. Men sjåføren hadde ikke lært, fordi han til slutt ble tatt i en sivil bil for den tredje fartsovertredelsen. Da røk førerkortet! Spesialister
Politifolkene som kjører UP-bilene er spesialtrenet. Ikke bare på å håndtere utstyret i bilene, men også det å kunne kjøre fort.- Det ligger i sakens natur at vi tidvis kjører fort når vi skal stoppe fartsovertredere. Derfor er vi på kurs hvor vi lærer å beherske bil og store hastigheter. Men UPs atferd i trafikken skal ikke være til fare for andre. Det er de som er til fare vi skal gripe fatt i, forteller politibetjenten.Du finner UPs sivile biler rullende på landeveien i distriktet, helst på E 18 og E 39, samt riksvei 9. Til alle døgnets tider. De sivile bilene «gjemmer» seg tidvis i veikanten. Bilen rygges inn på en sidevei. Derfra overvåkes trafikken. Stoppeklokka er klar. Bilen sviver. De verste sjåførene skal gripes.- Mange spekulerer nok i å holde en hastighet som er tilpasset de forenklede forelegg. De fleste er klar over når førerkortet ryker. Og det er de som kjører virkelig fort vi skal ta. De fleste aksepterer forenklede forelegg. Når førerkortet ryker blir det mer alvorlige reaksjonsformer, alt etter hastigheten. Vi skal jobbe for å holde hastigheten på et akseptabelt nivå. Klarer vi det er vi fornøyd, sier Øidne. Han inndrar i gjennomsnitt to til tre førerkort hver uke.