I en sen kveldstime kommer vi humpende inn over Palmabukten med kurs for Mallorcas store flyplass. Under oss brer lyshavet i Palma seg utover så langt øyet kan se i Middelhavets nattemørke.10 millioner turister! Det tilsvarer innbyggerne i en av verdens største byer, New York, London, Tokyo eller Paris. Riktignok er de der ikke samtidig, alle de 10 millionene, men deler du dem ut på årets 365 dager, betyr det at daglig ankommer i snitt 27.500 turister øya.Vi er på Mallorca midt i oktober. Temperaturen omtrent er som en brukbar norsk sommer både i luften og i havet. Fra balkongen på hotellet har vi en grandios utsikt ut over Palmabukten, og kan følge flyene som kommer inn mot øya med landingshjulene ute. De kommer tett i tett, med ett og to minutter mellom hvert fly. Sånn er det time etter time fra tidlig morgen til langt ut i de mørke kveldstimer.Vi som har slått oss til på en tettbebygd fjellskrent mellom turistghettoene Palmanova og Magaluf, fatter etter en dag eller to omfanget av, og farene ved, den enorme mengden turister. Her er ikke noe igjen av den baleariske kulturen, mer enn 40 års intens masseturisme har satt sine sørgelige spor. Effektive, men akk så uestetiske hotellkasser ligger tett i tett, butikker som selger alt du absolutt ikke trenger eller vil ha av souvenirer, ligger skulder ved skulder. Her selges badehåndklær, sololje, småbarnsleker og sprit om hverandre, — det meste i fristende gripehøyde for små og store.Denne høstuken må det være ferie i Storbritannia. Rødglødende og tett tatoverte briter dominerer bildet fullstendig. De ser ut til å være på evig jakt etter «jumbo english breakfast» med egg, bacon, pølser og tomatbønner på «Benny Hill's English Restaurant» eller hva de nå heter. Den engelske frokosten får du hele dagen, vil du variere kan du selvsagt få din porsjon «fish & chips» hvor som helst. Du skal lete godt etter en restaurant som serverer lokal mat i Magaluf. Da holder vi utenom de engelske, tyske og skandinaviske sjappene som tilbyr en tallerken «ekte» paella blant köttbullar og steaks. Dette er masseturisme på godt og vondt. Til Mallorca kommer du for en rimelig flybillett og en billig chartertur. Her kan du spise rimelig og nyte en avslappet atmosfære. Drar du til Mallorca, skal du selvsagt ligge både en og flere dager på de lekre strendene. Da har du ikke noen særlig andre behov enn en kjapp matbit på nærmeste serveringssted ved strandpromenaden. Du skal selvsagt spasere langs den uendelige rekken av småbutikker og kanskje kjøpe en souvenir eller to. Men det Mallorca du opplever i Palma, Magaluf, Palma Nova i sør og Alcudia-området i nord, er uendelig forskjellig fra nesten hele resten av øya. La gå at det finnes typiske charterreise-områder et par andre steder, som for eksempel Porto Cristo, men de er mindre og tempoet lavere. Likevel er størstedelen av Mallorca merkelig urørt av nær 50 års masseturisme. Ikke sånn å forstå at du kan finne steder og landsbyer der du er første og eneste turist, men det finnes landsbyer der turistene er få og innbyggerne lever sitt liv ganske upåvirket av turisthordene som daglig velter inn over øya.Ta Santa Eugènia, bare to mil utenfor den pulserende og hektiske Palma. Det er som å komme til fortiden. Okergule mursteinshus står stablet tett i tett inntil hverandre oppover en åsside som blir brattere og brattere. Gatene er så smale at det nesten ikke er plass til en vanlig personbil mellom husveggene, og opp til byens øverste partier er veien så bratt at det nesten er ubehagelig, - i alle fall når bilen skal snus for å kjøre ned igjen.Utsikten er imidlertid upåklagelig utover Mallorcas flate innland, der veiene skjærer på kryss og tvers gjennom et lappeteppe av grønnsaksjorder, vingårder og mandeltrær. I den lille hagen rett foran oss begynner sitronene å få sin signalgule farge mellom de mørkegrønn bladene. Det er vakkert.Sånn er de fleste små innlandsbyene på Mallorca. Der går livet sin tilsynelatende sakte gang uten å være påvirket av turistenes hektiske søken etter sol, strandliv og opplevelser. I lille Costitx låser kultursjefen døra til kulturhuset midt på dagen for å holde siesta. Vi holdt på å bli innelåst på do, men ble «reddet» av noen utenfor som fikk mannen med nøklene til å låse opp igjen. Han smilte, trakk på skuldrene og lo av oss turister før han låste på nytt og ga seg av sted til sin sikkert velfortjente siesta. Kanskje skulle han sove en stund eller kanskje ta et glass på byens bar som ligger rett ved torvet og kirken.Hos oss er vi vant til at det holdes strengt skille mellom kirken og drikkevarer som inneholder alkohol. I de katolske landene langs Middelhavet ser det ut som om kirker og barer lever godt i hverandres selskap. I landsbyen Galilea, som du kommer til etter å ha snirklet deg oppover på veier som sniker seg langs svimlende av avgrunner, ligger kirken vegg i vegg med stedets bar. Sikter du ikke på rett dør kan du lett havne foran bardisken i stedet for alteret i kirken. Hvis du er på Mallorca noen dager, skal du avsette én av dem til å kjøre en tur gjennom Serra Tramuntana, fjellkjeden som strekker seg fra sør til nord langs Mallorcas vestlige kyst. De høyeste fjelltoppene stikker over 1400 meter opp fra havet, her får begrepet høyde over havet virkelig mening fordi Tramuntana-fjellene faktisk begynner nede ved Middelhavet og går nesten loddrett opp. Den ene veien skal du kjøre på MA 10, som går på de ytterste berg i sylkrappe svinger over svimlende høyder. Det gir sug i magen selv for den mest drevne bilist. «Trollstigen», sier du, «ingenting overgår den». Tja. MA 10 har kanskje ikke like mange slyng etter hverandre, men dette er råtøffe greier der det ofte ikke er annet enn luft mellom fjellhyllen der veien er, og Middelhavet noen hundre meter lenger nede.Dessuten, denne vakre veien som tiltrekker seg turister som veps til honning, går gjennom den ene byidyllen etter den andre. Er du heldig, kan du finne et sted å sette bilen. Da bør du bruke tid på å vandre i gatene, ta en kaffekopp på gatekafeen, kjenne på luften fra Middelhavet og se på folkelivet. Langs veien får du med deg kjente trekkplaster som Valdemosa og Soller.Tilbake igjen, da skal du kjøre på så mange småveier som mulig. De går lenger inn i landet og opp i fjellene, de svinger innom enda mindre landsbyer og tråkler seg opp og ned enda trangere juv og dalsøkk. Trafikken langs disse veiene er ikke stor, men da må vi bort fra hordene av tyske syklister. I sine fargerike og tettsittende sykkeldrakter sliter de seg opp veier som er så bratte, svingete og dårlige at du kanskje vil kvie deg for å kjøre bil. Der du absolutt bør kjøre er veien som går fra den lille og søvnige badebyen Sant Elm, gjennom Andratx til Galilea. Der skal du ta en pause etter mange kilometer med slyng på slyng over bratte stup, og nyte den vakre og enkle kirken, samt en spektakulær utsikt. Så skal du gyve løs på ny mot Esplores, og så sette kursen for Bunyola, før du sikter deg inn mot Alaró. Først går det bratt oppover gjennom gater som er uforsvarlig smale, det hjelper ikke på fremkommeligheten at stedets innbyggere bruker gata og fortauet som parkeringsplass.Etter en uendelighet av hårnålssvinger kommer veien ut i en lys og åpen dalgryte. Rundt en sving ligger Orient, en malerisk idyll der stedets bar er plassert nesten ute i veien. Her lever bartenderen godt på tyske syklister som lesker seg med et glass øl, eller kanskje vann, før de kaster seg over bukkestyret på sin videre kamp for bedre form og færre kilo. Det er lite å gjøre i Orient, likevel skal du stoppe her og se hvor vakkert det er her, med grønne jorder der sauene beiter, omgitt av høye, gråbrune fjell omkring. Få steder passer disse linjene fra Evert Taubs vise «Fritjof i Arkadien» bedre: «Ja,der gikk gjeterna och der gikk fåren som vita moln på engens klorofyll{hellip}»Sånn kan du fortsette fra landby til landsby. Du kommer ikke utenom Pollenca, i denne sammenheng en stor by. Ta deg tid, og du skal definitivt gjøre som de fleste besøkende, gå sakte opp trappeveien Via Crucis til kapellet El Calvari på toppen. Finere blir det neppe.Denne bilturen skal du avslutte med å kjøre fra Port de Pollenca til Cap de Formentor, Mallorcas nordligste punkt. Har du tid, kan du kjøre ned til strendene Cala Pi de la Posada og Cala Murta, der du kan bade i krystallklart vann. Men først og fremst skal du beundre utsikten og det rike fuglelivet ved klippene. Er du riktig heldig, kan du på en klar da se over til naboøya Menorca fra Cap de Formentor.På én dag er det ikke mulig å rekke mer. Men Mallorca har andre ting å by på. Dropp de overfylt strendene i Alcudia og rundt Palmabukten. Søk heller til de mindre strendene, til Costa des Pins på østkysteten, for eksempel. Let litt, så finner du strender hvor du i det minste slipper å delta i strandnaboens måltider, barnepass og krangler.Mallorca er en fascinerende øy. Så hektisk og overfylt av turister, men likevel uberørt og avslappet straks du beveger deg ut av turistenes malstrøm.På Mallorca:Tekst og foto: Terje Andersen